Romteleskopet Euclid er klar for oppskyting
Euclid skal løse universets største mysterier, med forskere og teknologi fra Norge.
Illustrasjon av romteleskopet Euclid på vei mot Lagrange 2.
Den
europeiske romorganisasjonen ESAs nye romteleskop Euclid skal scanne cirka en
tredjedel av himmelen ut til mer enn 10 milliarder lysår, for å kartlegge
universet i kosmisk skala.
Det vil blant annet kunne gi svar
på hva mørk energi og mørk materie er for noe, og hvilken rolle de og
tyngdekraften spiller i universets form og utvidelse.
Euclids undersøkelser vil også
omfatte milliarder av galakser av ulike typer og alder, og kanskje gi svar på
hvordan de første galaksene i universet ble til.
De største mysteriene
i fysikken
- Euclid kan være med på å løse
noen av de største mysteriene innen dagens fysikk, blant annet hvorfor
universet utvider seg, og gjør dette raskere og raskere, sier Per Barth
Lilje, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i
Oslo.
Gruppen hans er en av de mange
hundre forskerne over hele verden som skal bruke Euclids målinger i sitt
arbeid. De skal blant annet teste den såkalte kosmologiske konstanten, som
ble foreslått av Einstein i 1917.
- Denne konstanten er en del av
standardmodellen Lambda Cold Dark Matter, som har vist seg å stemme godt
overens med det vi ser i universet, sier Lilje.
Men det er visse ting
standardmodellen ikke kan forklare, derfor bruker fysikerne også modifiserte
gravitasjonsteorier.
- For å teste disse kreves
ekstremt nøyaktige målinger, som er det Euclid skal gi oss, sier Lilje.
Norges medlemskap i
ESA gir store muligheter
Gruppen ved Institutt for
teoretisk astrofysikk som skal jobbe med dataene fra Euclid omfatter to
forskere, tre postdoktorer og fem til seks doktorgradsstudenter.
En ingeniørgruppe ved instituttet
jobber med å kvalitetssikre programvaren for datasentrene til Euclid.
- Vi har mange dyktige forskere
hos oss og et veldig godt miljø. Norges deltakelse i ESAs vitenskapsprogram
har gitt oss muligheter som vi ikke hadde hatt uten, og gjør at norske
forskere kan jobbe helt i forskningsfronten innen astrofysikk, sier Lilje.
Norsk Romsenter har finansiert
instrumentdelene og kvalitetskontroll-programvaren med ca. 40 millioner
kroner gjennom PRODEX-programmet i den europeiske romorganisasjonen ESA.
- Euclid er et godt eksempel på
hva Norge får igjen for medlemskapet i ESA og særlig de frivillige
programmene som PRODEX. Det gir norske forskere mulighet til å delta i
den vitenskapelige planleggingen av romprosjekter, de får tilgang til det
ypperste av observasjoner og det gir norsk industri mulighet til å delta i
banebrytende teknologiutvikling, sier Pål Brekke, fagsjef romforskning ved
Norsk Romsenter.
Nå venter han og forskerne spent
på oppskytingen av Euclid, som skal skje med en Falcon 9-bærerakett fra
SpaceX i Florida. Etter planen skal raketten skytes opp 1. juli klokken 17:12
norsk tid.
Ekstreme krav til
nøyaktighet
Euclid består av et teleskopspeil
på 1,2 meter i diameter som fanger inn både synlig lys og i nær-infrarødt.
Dette lyset vil bli analysert av
to instrumenter ombord, Visible (VIS) og Near Infrared Spectrometer and
Photometer (NISP).
Forskere ved Institutt for
teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo var med på å lede byggingen av
NISP. Bedriften Clara Venture Labs i Bergen designet og leverte en
spesiallaget elektronikkstruktur til NISP og føttene som holder dette
instrumentet fast i romteleskopet.
- Vi ble med i planleggingen av
Euclid i 2012 og arbeidet aktivt med å utforme og lage elektronikkstrukturen
og føttene mellom 2013 og 2018, sier Bjarte G. B. Solheim, leder for
Spacetech ved Clara Venture Labs.
Føttene til elektronikkstrukturen
måtte være på et plan som ikke avvek mer enn 10 mikrometer.
- Det tilsvarer at gulvet til en
volleyballbane ikke skulle avvike mer enn 0.55 millimeter i sitt plan, sier
Solheim.
Samtidig skulle materialet ha
flere ulike egenskaper, som at det måtte være både bestandig, sterkt, lett og
fleksibelt.
Lager brenselceller
til bruk på månen og Mars
Hos Clara Venture Labs arbeidet i
alt cirka 30 personer med teknologien til det nye romteleskopet.
- Det er mange hos oss som nå
gleder seg og er spent over at Euclid skal skytes opp. Ikke minst er det
utrolig fascinerende at noe vi har vært med på å lage, skal 1,5 millioner
kilometer ut i rommet til Lagrange-punkt 2, sier Solheim.
I dag jobber Solheim og gruppen
hans blant annet med å fremstille brenselcellesystemer som skal brukes på
månen og på Mars.