Tips redaksjonen
30.09.2020

Lys behandler bipolare på Valen Sjukehus i Norge

Banebrytende forskningsresultater får nå akuttavdelingen til å implementere døgnrytmelys til de bipolare pasientene.

Lyset er tilpasset den individuelle behandlingen og de første erfaringer er positive.
Tone Elise Gjøtterud Henriksen har siden 2015 forsket i mørke- og lysterapi til bipolare og er ledende på feltet. Resultatene er peer-reviewed publisert i bl.a. Bipolar Disorders og Journal of Sleep Research.
   ”Studiene viser at ved å blokkere de blå bølgelengdene i lyset på kvelden og natten reduseres pasientenes maniske symptomer og søvnen deres blir bedre,” forklarer overlege Tone E. G. Henriksen, akuttavdelingen, Valen Sjukehus.
Resultatene bekrefter tidligere studier i mørketerapi, men er det første randomiserte, kontrollerte studie med blue-blocking. I studiet blokkeres det blå lyset gjennom noen spesielle briller, som pasientene får utlevert. International Society for Bipolar Disorder, ISBD, har etterfølgende utviklet en internasjonal anbefaling om å inndra lys som en del av behandlingen av bipolare pasienter.

Forskning implementert i praksis

Effekten av lysterapi for alle typer depresjoner er solid, og Valen sykehus innledet derfor et samarbeid med lysspesialister fra Chromaviso og den italienske forskeren Francesco Benedetti for å utvikle et lysterapirom i det psykiatriske akuttmottaket for behandling av deprimerte pasienter. Den integrerte lysterapilampen kan styres både i forhold til fargetemperatur og intensitet for den enkelte pasient. Den ble tatt i bruk i mars 2019.
,,,”Lysterapirommet fungerer veldig godt og det brukes daglig av pasientene. Vi tilbyr det som et alternativ eller et supplement til medisin til alle deprimerte pasienter. Forskning viser at lysterapi alene kan være like effektivt som medisin alene. Kombineres de to oppnås derimot dobbelt effekt,” forklarer Tone E. G. Henriksen. Selv om den systematiske oppsamlingen av data fra akuttavdelingen ved Valen Sjukehus ikke er begynt, ser Tone E. G. Henriksen positive effekter av lyset. Også innleggelsestiden er positivt påvirket.
   ”Vi har erfart en kortere innleggelsestid hos pasientene som bruker lysterapirommet. De er typisk innlagt 1-2 dager mindre, ut av den gjennomsnittlige innleggelsestiden på 7-8 dager. Samtidig er pasientene veldig glad for lyset, og de opplever at de har det bedre. Pasientene oppfatter det også positivt at de ikke bare skal ta medisin,” forklarer Tone E. G. Henriksen.
Lysbehandlingen hjelper også pasienter med en dårlig døgnrytme, som for eksempel sover for lenge eller for sent.

Døgnrytmelys tilpasset fasene i manien

I oktober 2019 valgte Tone E. G. Henriksen å utvide implementeringen av de positive resultatene ved å installere døgnrytmelys i et sammenhengende område med både fellesrom, gangareal og pasientstuer. Pasientene blir dermed utsatt for lys/mørkebehandling døgnet rundt, uten å måtte ta de blåblokkerende brillene av og på, på bestemte tidspunkter.
   De bipolare pasientene er følsomme overfor lys, og vekslingen mellom lys og mørke har både en synkroniserende effekt på døgnrytmen og kan fungere som en trigger for både mani og depresjon, med direkte effekter på humør og energi, gjennom påvirkning av signalstoffer som dopamin, serotonin, noradrenalin og natthormonet melatonin.
   Derfor har Tone E. G. Henriksen og Chromaviso lysekspert Torben Skov Hansen utviklet et døgnrytmedesign spesifikt til denne diagnosen, med fem døgnrytmeprotokoller tilpasset pasientenes individuelle behandlingsforløp.
   ”Vi har jobbet med doseringen av lyset og timingen for å treffe den optimale lyspåvirkningen til de forskjellige fasene i sykdomsforløpet. Felles for alle pasienter er at de må ha mørke om natten og passende lys i dagtimene. Men akkurat hvor mye lys og mørke, avhenger av fasen. I den maniske fasen har pasientene behov for færre lyse timer og mer mørke, mens pasienter i den depressive fasen har bruk for mer lys i lengere tid,” forklarer Tone E. G. Henriksen.
   På Valen Hospital er det legen eller psykologen som foreskriver hvilken lysprotokoll den enkelte pasient skal ha. Det skjer på de daglige behandlingsmøtene, hvor medisiner også er foreskrevet.
   ”Ved å bruke flere lysprotokoller i løpet av innleggelsen oppnår vi å stabilisere pasientens tilstand fordi deres sykdom minskes,” sier Tone E. G. Henriksen.

Tilpasset pasientens diagnoser og sykdomsfase

Chromavisos døgnrytmelys er klinisk dokumentert på Rikshospitalet København og videreutviklet til det psykiatriske området på Psykiatrisk Center København med professor Klaus Martiny, som Tone E. G. Henriksen var på studietur hos før valget av system ble tatt.
   ”Jeg hadde hørt om Chromaviso som et godt alternativ til Trondheims løsning. Chromaviso er dypt inne i vitenskapen og hadde kompetansene til å utvikle den riktige lysprotokollen. Deres løsning er dessuten veldig fleksibel, og vi kan enkelt justere lyset i takt med at vi får ny viten og nye pasientgrupper. Det var avgjørende for oss, for hvis vi kjøpte et statisk system, kunne det fort vise seg at det ikke lengere var ideelt,” forklarer Tone E. G. Henriksen.

Standard i fremtiden
Fremover forventer Tone E. G. Henriksen at døgnrytmelys vil bli en fast del av behandlingen innenfor psykiatrien og andre spesialer.
   ”Vi kan forkorte behandlingen betraktelig og vi kan behandle alvorlig maniske pasienter med kontrollerte lys/mørke-perioder. Kombinasjonen av lys og medisin er god – og behovet for medisin ser ut til å bli mindre når vi bruker lys og mørke instrumentalt i behandlingen. Vi kan redusere de store dosene medisiner pasientene får over lang tid. Det er bra, fordi medisinen på dette området har mange bivirkninger med potentielt negative konsekvenser for pasientenes generelle helse. Målet vårt er selvfølgelig å få lys og mørke-behandling overalt når vi ser at det er så bra for pasientene,” sier Tone E. G. Henriksen.

Faktaboks
Forskningsresultater i blokkering av blått lys
Blokkering av blå lysfrekvenser førte til rask og stor nedgang av maniske symptomer hos bipolare pasienter i manisk fase (Cohen’d d 1.86) sammenliknet med placebo.
   Gruppen maniske pasienter som fikk blåblokkerende behandling hadde bedre søvneffektivitet, mindre bevegelser under søvn og færre oppvåkninger om natten.
ISBD anbefaler (som tilleggsbehandling til medikamenter) lysbehandling ved bipolar depresjon og mørkebehandling (blåblokkering) ved maniske tilstander. (Publisert i Journal of Sleep Research, American Journal of Psychiatry, Bipolar Disorders)

Fakta om døgnrytmelys
Chromavisos døgnrytmelys kalles Chroma Zenit og er basert på en klinisk dokumentert lysprotokoll. Lyset utvikler seg i takt med døgnet - i en lang, jevn overgang. Om natten blir lyset biologisk mørkt - et blå-fritt lys, som er designet for å skape trygghet og orientering for både pasienter og ansatte - uten å forstyrre døgnrytmen.
   Chromaviso er ledende spesialister i døgnrytmelys for psykiatri, intensiv/rehabilitering og demensomsorg. Døgnrytmedesignet er tilpasset diagnoser og det spesifikke miljøet - blir en aktiv del av behandlingen. Chromavisos lys finnes i mer enn 2000 prosjekter på mer enn 100 sykehus i hele Skandinavia.

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1