Bruk av sensorer halverte herdetiden for plasstøpte betongkonstruksjoner
Veidekke har brukt sanntidsovervåking av betong i tretti prosjekter de siste fem årene. Det har gitt bedre kvalitet og økt fremdrift. I tillegg kan det legge til rette for mer gjenbruk av materialer.
Betongteknologer kan beregne fasthetsutvikling i betong ganske nøyaktig, men ikke på flere steder samtidig. Derfor er modenhetssensorer til stor hjelp. Veidekke
Plasstøping
av betongkonstruksjoner kan gi mer effektiv plassutnyttelse, lavere
byggehøyde og redusert behov for transport. Ulempen er at byggetiden blir noe
lengre. For å bøte på dette har
prosjektet SiteCast utviklet løsninger og arbeidsprosesser som reduserer både
tidsbruk og kostnader. En av teknologiene som er blitt testet ut, er
sanntidsovervåking av temperatur og fasthet i betong. Sparte nitti dager Overvåkning ved hjelp av
modenhetssensorer viste seg å ha mange fordeler. - Full kontroll over
herdeprosessen bidro til effektiv ressursbruk for å møte kritiske
tidsfrister, og kom dermed både byggherrene og entreprenør til gode, sier
betongteknolog Andreas Sjaastad i Veidekke. Når sanntidsdata i tillegg ble
visualisert som grafer, modeller og simuleringer, ble det enklere å ta
informerte beslutninger. Prissetting og planlegging ble også mye enklere. Sjaastad trekker fram byggingen
av kulvert og løsmassetunnel for Bane NOR sør for Drammen stasjon. Det var et
prosjekt med høye miljøambisjoner og krav om lavkarbonbetong, og i tillegg
krav til en effektiv arbeidsprosess. - Da var modenhetssensorer
avgjørende for å begrense effekten den trege lavkarbonbetongen hadde på
fremdriften. Under gunstige værforhold, det vil si milde temperaturer og lite
nedbør, sparte vi inn to døgn per kulvert med lavkarbon klasse B. For hele kulvertprosjektet,
som bestod av ca. 25.000 m3 betong, sparte vi rundt nitti dager. I et boligprosjekt på Ulven i
Oslo, med vanlig betong, ble det spart rundt 16 timer per støp av 30 meter
høye sjakter, og herdeperioden ble halvert. Kontinuerlig
forbedring og økt bærekraft Forskningsprosjektet er nå
avsluttet, men Veidekke vil fortsette å utvikle sensorene for å oppnå enda
bedre forståelse og kontroll over utvikling av ulike betonger under ulike
forhold. - Ved å kombinere temperaturmålinger inne i blandebilen med
målingene fra herdeprosessen på stedet vil vi blant annet få mer kunnskap om
temperaturutvikling i betong, sier Sjaastad. Sintef skal undersøke hvordan
digitalisering og nye praksiser kan gjøre byggeprosjekter enda mer effektive
og bærekraftige. - Vi ser at det er et stort
potensial for bedre kommunikasjonen mellom sensorer og skybaserte
samarbeidsplattformer. Det vil kunne effektivisere informasjonsflyten i alle
prosjektfaser, sier sier SINTEF-forsker Guillermina Peñaloza. Datainnsamling legger
til rette for ombruk En viktig del av prosjektet var å
samle og lagre informasjon om utvikling av egenskaper i ulike betongklasser
og konstruksjoner. - Informasjonen blir gjenbrukt i
andre faser i samme prosjekt og i andre prosjekter, både til å dokumentere og
spore kvaliteten på det ferdige produktet. God informasjon om betongens
kvalitet gjør det også enklere å gjenbruke eller resirkulere materialene
under demontering. Slik kan man redusere karbonavtrykket i et
livsløpsperspektiv, sier Peñaloza. Om SiteCast
|