Tid for høyhastighetstog?

Det er for tredje gang blitt arrangert åpent seminar om utbygging av høyhastighetsbaner i Norge, og nye utredninger er fremlagt.

Denne gangen fikk en rapport fra konsulentselskapet Econ Pöyry stor oppmerksomhet. Og rapporten helte kaldt vann i blodet til de ivrigste forkjemperne for høyhastighetstog i Norge.

Den viste nemlig at det ikke vil være noen samfunnsøkonomisk gevinst ved å bygge ut strekningen Oslo–Trondheim. Modellen gav derimot en negativ gevinst på hele 57 milliarder kroner.

Så den klare anbefalingen fra selskapet var å glemme planene med slike tog i Norge først som sist. Men det er det ikke alle som vil.

Regjeringspartiene og Høyre mener at utredningen har mangler, og enkelte politikere mener at den norske måten å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet i transportsektoren på er for snever.

Det vises samtidig til at flere land i Europa satser stort på høyhastighetstog, og i vårt naboland Sverige ønsker man seg tog som kan trafikkere strekningen Stockholm–Gøteborg og Stockholm–Malmø med en hastighet på 300 kilometer i timen.

Det er vanskelig å se for seg at Norge skal stå utenfor denne utviklingen. Så det er nok nødvendig med flere utredninger og med andre lønnsomhetsberegninger.

Det er som kjent mange måter å beregne lønnsomhet på. Utredning er vel og bra, men det kreves også handling.

Spørsmålet er om våre politikere kan bli enige om en endelig løsning når det gjelder høyhastighetstog.

Med diskusjonen om storflyplassens beliggenhet i minnet (diskusjonen pågikk i 30–40 år), er vi er ikke altfor optimistiske, men det er lov å håpe.