Annonse
14.09.2007
Forgubbing i byggebransjen
Det rekrutteres for få ingeniører til bygge- og anleggsbransjen, og gjennomsnittsalderen blir stadig høyere. - Dramatisk, sier administrerende direktør i NCC.
I 1997 var gjennomsnittsingeniøren på norske bygg og anlegg 44 år gammel. Nå er han 48,5 år, viser tall fra fagorganisasjonen NITO.
– At gjennomsnittsalderen øker ti prosent på ti år, er dramatisk for bransjen. Særlig når vi i tillegg vet at vi har en pensjonistbølge foran oss, sier administrerende direktør Sven Christian Ulvatne i NCC Construction til Newswire. Ulvatne er også formann i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).
Til olje og gass
Norge får et stort underskudd av ingeniører de neste årene, mer enn 5000 innen 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå. Bygge- og anleggssektoren vil utgjøre en stor andel av disse.
– Bygge- og anleggsbransjen har alltid vært avhengig av konjunkturene. For eksempel mistet vi nesten en hel generasjon ingeniører på begynnelsen av 1990-årene da utsiktene til å få jobb var dårlige og rekrutteringen uteble.
Sju gode år etterfølges gjerne av sju dårlige, mens vi nå har hatt 15 relativt gode år etter hverandre, sier Ulvatne. En annen forklaring på underskuddet er konkurransen fra andre bransjer.
– Vi ser at mange sivilingeniører etter to–tre år i bygg og anlegg melder overgang til andre bransjer. Særlig har olje-, gass- og verkstedindustriene hatt stor appetitt på bygningsingeniører, sier NCC-sjefen.
Ettertraktet utdanning
Imens bygges det så mye som bransjen har kapasitet til. Ved utgangen av fjoråret hadde Norge gitt 110 000 individuelle arbeidstillatelser til arbeidstakere fra de nye EU-medlemslandene. De fleste kommer fra Polen og jobber innenfor byggenæringen.
Byggeboomen kan ha bidratt til at unge nå begynner å søke seg til ingeniøryrkene igjen.
– Vi har jobbet lenge med å øke forståelsen for at det er viktig med realfagutdanning. I år var det første året på lenge at vi så en økning i søknader til ingeniørskolene.
Men det trengs flere, sier organisasjonssjef Steinar Simonsen i NITO, Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.
Det er ikke vanskelig å få seg ingeniørjobb om dagen. Simonsen forteller at folk får jobb før de er ferdig utdannet.
– Vi har aldri registrert så få arbeidsledige NITO-medlemmer som nå. Andelen er helt nede i 0,7 prosent. Og når det ligger sikre jobbmuligheter i andre enden av utdanningen, er det gjerne flere som begynner, sier Simonsen.
Forme landskap
Også NCC-sjefen tror flere vil få øynene opp for det han mener er bransjens kvaliteter.
– Trass i konjunkturavhengighet har bygg- og anleggsbransjen en stayerevne som få andre bransjer kan vise til. Det vil alltid være behov for nye næringsbygg, skoler, sykehus, boliger, tunneler, broer og veier.
Vi byr på faglige utfordringer, utviklingsmuligheter og frihet. Dessuten er ingeniørene med på å forme strukturer som står i landskapet i minst hundre år fremover, sier Ulvatne.
– At gjennomsnittsalderen øker ti prosent på ti år, er dramatisk for bransjen. Særlig når vi i tillegg vet at vi har en pensjonistbølge foran oss, sier administrerende direktør Sven Christian Ulvatne i NCC Construction til Newswire. Ulvatne er også formann i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).
Til olje og gass
Norge får et stort underskudd av ingeniører de neste årene, mer enn 5000 innen 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå. Bygge- og anleggssektoren vil utgjøre en stor andel av disse.
– Bygge- og anleggsbransjen har alltid vært avhengig av konjunkturene. For eksempel mistet vi nesten en hel generasjon ingeniører på begynnelsen av 1990-årene da utsiktene til å få jobb var dårlige og rekrutteringen uteble.
Sju gode år etterfølges gjerne av sju dårlige, mens vi nå har hatt 15 relativt gode år etter hverandre, sier Ulvatne. En annen forklaring på underskuddet er konkurransen fra andre bransjer.
– Vi ser at mange sivilingeniører etter to–tre år i bygg og anlegg melder overgang til andre bransjer. Særlig har olje-, gass- og verkstedindustriene hatt stor appetitt på bygningsingeniører, sier NCC-sjefen.
Ettertraktet utdanning
Imens bygges det så mye som bransjen har kapasitet til. Ved utgangen av fjoråret hadde Norge gitt 110 000 individuelle arbeidstillatelser til arbeidstakere fra de nye EU-medlemslandene. De fleste kommer fra Polen og jobber innenfor byggenæringen.
Byggeboomen kan ha bidratt til at unge nå begynner å søke seg til ingeniøryrkene igjen.
– Vi har jobbet lenge med å øke forståelsen for at det er viktig med realfagutdanning. I år var det første året på lenge at vi så en økning i søknader til ingeniørskolene.
Men det trengs flere, sier organisasjonssjef Steinar Simonsen i NITO, Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.
Det er ikke vanskelig å få seg ingeniørjobb om dagen. Simonsen forteller at folk får jobb før de er ferdig utdannet.
– Vi har aldri registrert så få arbeidsledige NITO-medlemmer som nå. Andelen er helt nede i 0,7 prosent. Og når det ligger sikre jobbmuligheter i andre enden av utdanningen, er det gjerne flere som begynner, sier Simonsen.
Forme landskap
Også NCC-sjefen tror flere vil få øynene opp for det han mener er bransjens kvaliteter.
– Trass i konjunkturavhengighet har bygg- og anleggsbransjen en stayerevne som få andre bransjer kan vise til. Det vil alltid være behov for nye næringsbygg, skoler, sykehus, boliger, tunneler, broer og veier.
Vi byr på faglige utfordringer, utviklingsmuligheter og frihet. Dessuten er ingeniørene med på å forme strukturer som står i landskapet i minst hundre år fremover, sier Ulvatne.
Annonse
Annonse
