Meny
28.06.2022

Vi må intensivere utbyggingen av havvind og lokal energiproduksjon

– Vi må geare opp utbyggingen av havvind og lokal energiproduksjon. Vi støtter ambisjonsnivået til regjeringen om 140 TWh innen 2040-45. Men, sier adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, havvind må fases inn allerede før 2030.

Adm. direktør Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO) deler Lier-Hansens synspunkt mener kortsiktige og akutte behov må styrkes gjennom økt satsing på energieffektivisering. 
   Lier-Hansen sier at man på Utsira Nord skal bygges tre havvindparker på 500 Megawatt der staten bevilger betydelige midler. – Innen årsskiftet 2030 kan det produsere 6-10 TWh. Vi må også ta i bruk fornybare energikilder, ruste opp våre vannkraftanlegg og satse langt mer på sol. Skyhøye strømpriser det siste året har ført til at flere bedrifter har valgt solkraft for å dekke opp deler av strømutgiftene Vi må også bli lang bedre p åenergieffektivisering. Gjør vi alle disse tiltakene er vi bedre rustet til å nå den grønne omstillingen.  

Vi må tilrettelegge for kortsiktige og akutte behov

Solbransjen mener de kan dekke behovet for 20TWh innen 2030. – Vi samarbeider tett med Nelfo som representerer montørbedriftene i Norge. De har lange ventelister på montering av solcellepaneler. Innen 2030 mener vi det realistisk at solkraft vil stå for 10-15TWh, sier Lier-Hansen.

Fornybare energiambisjoner
– Personlig mener jeg det er et altfor konservative anslag og at de reelle tallene er vesentlig høyere. Legger vi sammen alle nærings-, industri- og hustak i Norge, kan vi trolig tredoble energiuttaket, sier Jaegtnes. – Jeg støtter Lier-Hansens vurderinger fullt og helt om at deler av energibehovet kan dekkes med solenergi. Vi må satse på riktige energitiltak som raskt kan frigjøre kraft ved å bruke mindre og produsere mer selv. Da må vi satse på lokal energiproduksjon og intensivere utbygging av solkraft og batterier for lagring og utjevning av overskuddsenergi.

Vi må handle nå
– Skal Norge nå sine målsetninger om å redusere energietterspørselen og kraftforbruket med opptil 20TWh innen 2030, må vi handle nå. Vi kan ikke vente flere tiår på at havvind og andre fornybarsatsinger blir realisert. Vi må arbeide med flere tiltak samtidig, sier Jaegtnes. – Personlig mener jeg solenergi må få en mer sentral plass i Energikommisjonen, som er nedsatt av regjeringen og som skal arbeide med fornybare energiløsninger. Vi må ta ut solkraftpotensialet nå, gjøre noe med reguleringene og fjerne hindringer for borettslag og bedrifter som ønsker å dele strøm med andre. Beslutningsterskelen må senkes slik at vi får ordninger som stimulerer til utbygging av solkraft.

Støtteordninger

Flere bedrifter opplever at strømprisene kveler veksten. I følge Lier-Hansen kan solkraft dekke energibehovet til lys og varme.
– Men for mange av våre medlemsbedrifter, som støperier og aluminiumsverk, er ikke solkraft nok. Her er de avhengig av betydelige mengder elektrisk kraft for å få hjulene til å gå rundt. Med en seksdobling i strømprisen det siste året må våre medlemmer få strømstøtte.

Eksportkabler
– Hva mener du om at myndighetene selger overskuddskraft til utlandet og tapper ned våre vannmagasiner?
   – Utenlands kablene som har vært i drift de siste 15 årene er relativt små sammenliknet med de store kablene som nå forsyner deler av energibehovet til England og Tyskland. Vi har koblet oss på markedene i Europa, som har bygd ned sin regulerbare kapasitet med 100 TWh fordi de har gjort seg avhengig av vår kraft, sier Lier-Hansen, som legger til at Norge har gjort dette med åpne øyne. Ekstremkulde høsten 2021 og vinteren 2022 med lite vind som medførte lav vindkraftproduksjon på kontinentet. Resultatet var at vi måtte tappe ned våre flerårsmagasiner i Sør-Norge og Vestlandet på et dramatisk lavt nivå. Vi kan ikke fortsette med dette og må få til en politisk debatt om energibruken. Folk glemmer at Norge ikke har noen energiback-up. Vannet i magasinene er vår back-up. Kvitter vi oss med det og ikke får tilstrekkelig kraft fra utlandet, får vi store problemer. Da må vi stenge ned vår kraftkrevende industri for å sikre alminnelig strømforsyning. Vi må derfor diskutere hvordan kablene skal brukes og hvordan vi skal ta vare på våre egne vannressurser. Vi må samarbeide med utlandet fordi kablene er kommet for å bli. Hvordan skal vi forvalte vannet i våre flerårsmagasiner til beste for både Norge og utlandet? En viktig oppgave for den nyoppnevnte Energikommisjonen er å sikre at reservene i vannmagasinene ikke tømmes. Vi ønsker at kommisjonen gjennomgår alle sider ved dagens kraft- og energiforvaltning slik at vi vet hvilke løsninger vi skal gå for.

Langstrakt land

Norge er et langstrakt land med enorme avstander fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord. Lier-Hansen mener det blir altfor dyrt å bygge ut en felles nettstruktur med ett prisområde for hele landet. – Jeg er skeptisk fordi det kun vil føre til nye kostnader for forbrukerne. Vi må leve med flere prisområder og diskutere hvordan vi kan få en bedre strømflyt og et kostnadseffektivt nett. Hvert prisområde må sørge for at vannressursene forvaltes på en god måte slik at vi unngår ekstreme utslag i strømprisen.   

Fortsatt høye strømpriser
Både Lier-Hansen og Jaegtnes mener at vi frem til 2030 må vi forvente fortsatt høye strømpriser. – I perioder kan det variere med mye regn og vind, men vi må sørge at reservevannmagasinene forvaltes riktig og i et langsiktig perspektiv. Vi må satse mer på energieffektivisering i hjem, næring og industri. Vi registrerer nå at interessen for å investere i solcelleanlegg i landbruket, bedrifter og husholdninger har skutt i været, noe som kan være med på å redusere presset på kraftbalansen. Derfor vil økt satsing på energieffektivisering, solenergi og modernisering av vannkraftanlegg kunne demme opp for presset i strømmarkedet, sier de til slutt. 

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no