– Vi kommer ikke til å oppleve noe grønt skifte
Vi kommer ikke til å oppleve noe grønt skifte. Et skifte betyr at vi bytter ut noe vi har med noe nytt. Det gjør vi jo ikke, men vi har startet på en grønn utvikling.
En av de største utfordringene verden står overfor er nettopp hvordan vi kan skaffe oss nok energi til en akseptabel pris og samtidig ta vare på miljøet. Vi stresser kloden ved at stadig flere folk i verden forbruker stadig mer energi. Vi hører ukentlig om varmerekorder og følgene av oppvarmingen. I sommer nådde temperaturen i Sevilla opp i hele 40 grader. Folgefonna smelter og sommerskitrekket har ikke lenger snø i store deler av trekket, bortsett fra i vinterhalvåret og utpå våren. Jeg trenger ikke ramse opp rekorder og konsekvenser. De finnes i de fleste medier.
Like fullt må vi sikre oss og resten av verden mer energi. Verdens befolkning øker. Energietterspørselen øker. Et lite paradoks: Norwegian har inne en bestilling på 50 nye fly hos Boeing, og har utløst en opsjon på ytterligere 30. Disse skal alle leveres innen 2031. Et slikt fly bruker 2500 til 2800 liter per time når de flyr. Hensikten med fly er faktisk at de skal være i lufta. Norwegian er bare et av selskapene med store bestillinger. Det ventes en vekst i flytrafikken fremover, og med unntak av enkelte eksperimenter konsumerer flyene fossilt brennstoff.
Det er alltid merkelig å se demonstranter som flyr fra by til by for å demonstrere mot de selskapene som produserer drivstoffet flyene er avhengig av. Når de i tillegg padler rundt med fleecejakker i plastkajakker, blir det hele litt komisk. Jeg skal nedenfor vise med noen få eksempler hvorfor et grønt skifte vil ta lang tid.
Rekord i kull
La oss begynne med verden og kullkraft sett opp mot vindkraft: Ifølge det internasjonale energibyrået IEA var 2024 det året verden brukte mest kull for å fremstille elektrisitet. Hele 8,77 milliarder tonn kull ble brukt til å produsere 10.700 terawattimer (TWh) elektrisitet. Kina og India er verstingene. Kina roses for satsing på fornybar kraft. Men det snakkes ikke så mye om at de fortsatt bygger ut kullkraft. Kineserne er pragmatiske. De må ha mer energi til en befolkning med økende kjøpekraft. Da gjelder «ja takk begge deler».
Av og til kan det være greit å ta sammenligninger for at en skal forstå. En vindkraftturbin på land produserer gjerne to til fire megawatt (MW) og en vindturbin offshore seks til 15 MW. Det planlegges med turbiner opp til 20 MW i kommende installasjoner. Men vindturbiner har mindre enn 50 prosent virkningsgrad da det ikke alltid blåser optimalt. Dersom vi likevel drister oss til å si at vi får jevnt over 10 MW fra hver vindturbin offshore vil det tilsvare at vi må installere noe over én milliard vindturbiner dersom vi skal erstatte kullfyrte elektrisitetsverk.
Les hele artikkelen her:
