Velg riktige energieffektiviseringstiltak

– Riktige energitiltak kan raskt frigjøre kraft, rett og slett ved å bruke mindre og produsere mer selv.  Dette bidrar med strøm til energikrevende industriproduksjon og reduserte strømprisene. Her er det viktig å satse på lokal energiproduksjon med økt utbygging av solkraft og batterier for lagring og utjevning av overskuddsenergi, sier adm. direktør Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO) (bildet).
   – Skal Norge nå sine målsetninger om å redusere energietterspørselen og kraftforbruket med opptil 20TWh innen 2030, må vi handle nå. Da kan vi ikke vente flere tiår på at havvind og andre fornybarsatsinger blir realisert. Her må vi arbeide med flere tiltak samtidig og da peker solkraft seg ut som et viktig satsingsområde, sier Jaegtnes. Han mener solenergi må få en mer sentral plass i energikommisjonen som er nedsatt av regjeringen og som skal arbeide med fornybare energiløsninger. – Norge trenger all fornybar kraft som er å oppdrive og her har solkraft et fortrinn ved at det kan bygges ut raskt og er med på å avlaste nettet. Vi forventer at kommisjonen innlemmer den i sitt videre arbeidsmandat.

For konservative anslag
Solenergibransjen mener de kan levere 7-10 TWh solkraft innen 2030. – Personlig mener jeg det er et altfor konservative anslag og at de reelle tallene er vesentlig høyere. Legger vi sammen alle nærings-, industri- og hustak i Norge, kan energiuttaket trolig tredobles, sier Jaegtnes. Han mener norsk næringsliv og husstander kan bidra til at Norge når sine fornybare energiambisjoner.

Kraftig vekst
– Innen 2030 kan solenergibransjen levere 7-10TWh hvis myndighetene fjerner avgiftene. Målet til regjeringen er å frigjøre 18TWh frem til samme periode. – Da er våre anslag et vesentlig bidrag til at myndighetene klarer å nå sine mål, sier adm. direktør Thor Christian Tuv i Solenergi FUSen AS.  – Med galopperende strømpriser er det et skrikende behov for fornybar energi fra sol, vind eller vann. Men solenergi må få like vilkår som andre energiløsninger. Da nytter det ikke å avgiftsbelegge sol spesielt hardt. Vi og resten av solbransjen klarer å nå fornybarsamfunnets ambisjoner, men det krever at myndighetene fjerner alle hindringer, påpeker han.

Økonomisk skvis
Ifølge Statnett vil det norske kraftoverskuddet i Sør-Norge bli spist opp i løpet av 2026. – Gjør vi ikke noe nå med å tilrettelegge for lokal energikraft, vil vi få en vedvarende strømkrise som vil forsterke den økonomiske skvisen husholdninger, landbruk, kommuner og næringsliv allerede opplever i dag, sier Jaegtnes.

Sats på energitiltak som monner
Myndighetene har vedtatt å satse på havvind, oppgradere og modernisere eksisterende vannkraftverk. – Men, sier Jaegtnes, det vil ta mange år før det blir en realitet. – I mellomtiden må vi satse på gode energitiltak som på kort sikt reduserer strømforbruket med lokal energiproduksjon. Får vi næringsliv og husstander til å produsere egen energi med solceller og batterier for lagring av overskuddsenergi, kan vi redusere kraftforbruktet med 20TWh innen 2030. Norge har mange, næringseiendommer og borettslag med flate tak og eneboliger godt egnet for solcelleutbygging som vil avlaste strømnettet.

Vi mobilisere alle fronter
Elektroforeningen (EFO) har i mange år jobbet aktivt med energieffektiviseringstiltak.  
   – Lite skjedde inntil strømprisene tredoblet seg i fjor høst og skapte betalingsvansker for mange husstander. Derfor må vi påvirke markedet til å velge riktige energieffektiviseringstiltak.  I boliger og næringseiendommer kan smarthusløsninger med styrings- og varmegjenvinningssystemer redusere energikostnadene. Dette er enkle ENØK-tiltak som kan gi rask uttelling, øke komforten og redusere strømregningen, sier Jaegtnes Det kan også være mye å hente på å skifte ut gamle vinduer med nye, isolere bygningskroppen, velge balansert ventilasjon og ikke minst varmepumpeløsninger. – I dag er alle politiske partier enige om å satse på konfliktfri kraft. Ofte har det blitt med praten og lite har skjedd i praksis. Vi må nå mobilisere næringsliv og privatpersoner til å plukke de lavt hengende fruktene som raskt vil redusere strømforbruket.

Betydelig reduksjon i kraftforbruk
Jaegtnes mener smarthusløsninger kan bidra med betydelig reduksjon i energibruken for både næringsbygg og husstander.  – Norske næringsbygg sløser årlig bort opp mot 40 prosent av energien. Med enkle tiltak som å måle arealutnyttelsen, kan man få oversikt over hvilke kontorer og møterom som benyttes regelmessig og foreta målrettede tiltak. Andre tiltak kan være installasjon av varmepumper, behovsstyrt ventilasjon, dag og nattsenking av lys og varme. ENOVA har nå forbedret sin tiltakspakke der husstander kan få opptil 50 000 i støtte for montering av solcelleanlegg. Dette er en bra begynnelse, men vi mener tiltakspakken bør styrkes enten i form av økte støtteordninger, momsfritak eller i form av skattelette for de som velger fornybart, mener Jaegtnes. Her har Storbritannia gått foran ved å fjerne moms på tiltak som bidrar til energisparing.

Vi må doble ambisjonene
– Vi bør gjøre som EU, og doble ambisjonene for energieffektivisering i bygg hvor målet er å spare mellom 8 og 13TWh innen 2030. 8TWh er nok energi til å lade hele fem millioner elbiler, mens 13TWh er mer energi enn all norsk vindkraft tilsammen. Potensialet er kjempestort og er et konfliktfritt supplement til mange kontroversielle vann- og vindkraftprosjekter. Vi trenger ambisiøse mål og målrettet politisk handling, sier Jaegtnes.

Kan skape tusenvis av arbeidsplasser
– Energieffektivisering vil skape engasjement og entusiasme for grønn omstilling blant strømforbrukere. Det kan også skape nye jobber. 13TWh energieffektivisering i bygg kan innen 2030 utløse inntil 45 000 nye årsverk og da primært innen byggebransjen og tekniske fag. Energieffektivisering er lønnsomt, reduserer strømregningen og skaper tusenvis av nye jobber. Konfliktfri kraft pakket inn som et perfekt kinderegg, avslutter Jaegtnes.