Varme fra bakken uten å bore

Pælene lages på en fabrikk i kontrollerte omgivelser. Så fraktes de til byggeplassen, skjøtes sammen omtrent like enkelt som legoklosser, og hamres ned i grunnen. Etterpå er det bare å koble til varmepumpene, og dermed er 60–70 prosent av energien til bygningen allerede på plass.

Som energibrønn

– Hovedjobben til pælene er å overføre last fra bygningen til grunnfjellet. Energien er jobb nummer to. De fleste steder der det er myk grunn eller høye bygninger, fundamenterer vi allerede på pæler. I alle disse prosjektene kan pælene brukes som kilde til varme og kjøling, sier Habibollah Sadeghi. Han tar doktorgrad på energipælene.

– Prinsippet er akkurat det samme som en energibrønn. Rørene er lagt inn i pælene. Så går varmen inn til et teknisk rom i kjelleren, der du kobler til en jordvarmepumpe, forklarer Sadeghi.

– I stedet for å bore én dyp energibrønn får du energi fra mange kortere brønner. Du er fremdeles mer enn dypt nok, sier Lodve Berre. 

Han er ansvarlig for forretningsutvikling i NTNU Technology Transfer – selskapet som forvalter oppfinnelsene til NTNU-ansatte.

Det er selve skjøten som gjør det mulig å sette sammen ferdiglagede elementer til lange pæler, som Habibollah Sadeghi har funnet opp. Den har selskapet søkt om patent på.

Tjenes inn raskt

– Den eneste ekstrakostnaden sammenlignet med andre pæler er energisløyfene som er lagt inn i pælene. Det gjør dem mindre enn ti prosent dyrere. Dette blir mye dyrere enn å bore energibrønner for 100.000 til 200.000 kroner per hull, sier Sadeghi.

– Med dagens energipriser er utgiften tjent inn igjen på 18 måneder, ifølge Berre.

– Hvis du tar med alle de tekniske systemene i regnestykket, og til og med legger inn selve varmepumpene, så er nedbetalingstiden maksimalt sju–åtte år. Investeringen er nedbetalt på veldig kort tid. Etterpå er det ren fortjeneste, sier Sadeghi.

Lagres i bakken

Pælene kan kombineres med solceller. Energien kan lagres i bakken rundt pælene til det blir bruk for den. Overflødig energi kan også sendes ut på fjernvarmenettet.

Det er altså selve skjøten mellom pæleelementene som er den store nyvinningen. 

– De energipælene som er i bruk i dag, er plassbygd. Da borer du hull og legger ned slanger og betong i hullet. Dette er raskere og mer effektivt, og det er enklere å bygge, slår Sadeghi fast.

CE-merkes

Pæleskjøtene er testet for å være sikker på at de oppfyller kravene til CE-merking. I neste omgang skal teknologien lisensieres ut til en eller flere produsenter. 

– Det er mye raskere og mye mer effektivt å lisensiere ut teknologien til produsenter som allerede finnes, enn å prøve å starte opp egen produksjon, forklarer Lodve Berre.

Den finske pælsekjøtprodusenten Leimet og norske Sandnes & Jærbetong er partnere i prosjektet.

På prosjektjakt

– I Norge er geotermisk energi underutnyttet. Vi ser en trend i lovgivningen andre steder i Europa mot at de krever at du vurderer muligheten for å bruke den, sier han.

Nå er planen å montere to testpæler på NTNU. Dessuten er Sadeghi og Berre på jakt etter en entreprenør som kan bruke disse pælene i et reelt byggeprosjekt. 

Et slikt prosjekt kan regne med støtte fra Enova-programmet for banebrytende klimateknologi, understreker Berre.

Georg Mathisen