Slik vil han bygge ut kjernekraft i Norge
Direktør for Norsk Kjernekraft forteller om planene. Ekspert peker på seks utfordringer.
Norge vil trenge mer kraft fram mot 2050. Hvor skal den komme fra?
Selskapet Norsk Kjernekraft mener en god del av den nye kraften bør komme fra kjernekraftverk.
Kjernekraft er svært trygg, ren og har lavest negativ påvirkning på natur og miljø, argumenterer selskapet.
Norsk Kjernekraft ble startet opp i 2022 og har som mål om å bygge og drifte små, modulære kjernekraftverk i Norge. Det vil de gjøre uten subsidier fra staten.
Kan det bli mulig? Jonny Hesthammer, administrerende direktør i selskapet, forteller om planene. Han er utdannet geolog og har 30 års erfaring fra oljeindustrien.
– Skal vi sikre økende velferd for generasjonene som kommer, krever det at vi får nok tilgang til energi, sier Hesthammer.
Interesse for kjernekraft har blusset opp
Norge var tidlig ute med å lage en kjernereaktor. Den første stod klar i 1951. Kjernekraft ble vurdert som energikilde på 1970-tallet, men planene ble lagt til side da det viste seg at vannkraften kunne dekke behovet inntil videre.
Nå er forsøksreaktorene lagt ned, men kjernekraft har blitt aktuelt igjen, og interessen har økt.
I 2024 satte regjeringen ned et kjernekraftutvalg som skal levere sin innstilling i april neste år.
I utkastet til nytt partiprogram stiller Rødt seg positiv til kjernekraft. Arbeiderpartiet vil utrede. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positive.
Flere kommuner er også interessert. Rundt 60 kommuner og fylkeskommuner er nå medlemmer i organisasjonen Norske kjernekraftkommuner, ifølge NRK.
– Mye er på plass
Jonny Hesthammer mener mye av infrastrukturen i Norge allerede er på plass.
– Norge var et av de første landene til å bygge en kjernereaktor. Som en følge av dette har vi en atomenergilov og vi har regulativer.
Norge har også et stråleverndirektorat, forskningsmiljøer innen kjernekraft, og er i gang med å planlegge hvordan avfallet skal tas hånd om, påpeker Hesthammer.
Slik er prosessen med å søke om tillatelse til å bygge ut kjernekrafverk
Norsk Kjernekraft har sendt melding med forslag til utredningsprogram til Energidepartementet om å utrede kjernekraft i Vardø, Austrheim og Øygarden kommune.
Hesthammer sier de også har startet opp to selskaper sammen med Halden og Lund kommune.
Målet er å sende inn ti meldinger til Energidepartementet og opprette ti selskaper rundt om i Norge før stortingsvalget til høsten.
Meldingene om å utrede kjernekraft må først sendes ut på høring. Deretter skal Energidepartementet lage et konsekvensutredningsprogram om hva som må utredes.
Det vil danne grunnlaget for en såkalt konsesjonssøknad, en søknad til myndighetene om å få lov til å bygge ut.
Det er regjeringen som skal vurdere søknadene og eventuelt gi konsesjon, men i henhold til atomenergiloven anbefales det at også Stortinget gir sin tilslutning.
Samme teknologi som i de store kraftverkene
Selskapet vil bygge såkalte små modulære reaktorer (SMR). De finnes ikke i Vesten i dag. De skal bli mindre enn de store kjernekraftverkene som er bygget ut i Europa de siste tiårene.
De første skal være
lettvannsreaktorer. Det er den samme teknologien som brukes i de aller fleste eksisterende, samt i store, nyere kjernekraftverk. Denne teknologien omtales som generasjon tre pluss.– Vi har valgt å begynne med eksisterende tredjegenerasjonsreaktorer med uran som brensel, sier Hesthammer.
Fjerdegenerasjonsreaktorer er også under utvikling, men er ikke kommersielle ennå.
Disse skal ha fordeler som at brenselet kan utnyttes bedre og at risikoen for ulykker blir enda mindre. Saltsmeltereaktorer som går på thorium eller pebble bed-reaktorer er eksempler på slike.
Norge skal ikke bli først
Norge skal ikke bli de første til å sette opp disse små reaktorene, sier Hesthammer.
– Det er ikke aktuelt å begynne med bygging i Norge før vi har passert 2030. Det gir oss god tid til å planlegge. Når vi kan begynne å bygge, vil mange av disse reaktorene ha kommet i drift.
En SMR-en er på vei til å bli bygget i Ontario i Canada i år av selskapet GE Hitachi. Kraftverket skal være i drift i 2029.
Canada har planer om å bygge flere de kommende årene. Polen og Estland er også interessert i disse reaktorene, ifølge en artikkel fra Energi og Klima.
– Det er en fordel for Norge, for den første reaktoren kommer til å være dyr, sier Hesthammer.
En lettvannsreaktor på 300 megawatt, lik den GE Hitachi skal bygge, vil kanskje ende med å koste rundt 15 milliarder kroner når det har vært bygget noen av dem, ifølge Hesthammer.
Han viser til en rapport fra Det amerikanske energidepartementet.
Les hele artikkelen her:
