Meny
14.10.2021

Skal kartlegge det urbane landbruket

I motsetning til tradisjonelt jordbruk der produksjonstall fanges opp gjennom jordbruksstatistikken, finnes det ikke tilsvarende tall for urbane dyrkingsaktiviteter på mindre areal.


Som et pilotprosjekt for det nye Regjeringskvartalet, er det etablert en takhage på toppen av Regjeringskvartalet 6 (R6), som er det bygget der Landbruks- og matdepartementet holder hus sammen med Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Landbruks- og matdepartementet

De siste par årene har forskere ved NIBIO samlet inn data knyttet til ressursbruk og produksjon av mat i pallekarmer, parsellhager, og andelslandbruk i Osloregionen.
   For å stimulere til at flere lokalsamfunn legger til rette for mer landbruk i by og tettsteder, lanserte regjeringen i februar i år en nasjonal strategi for urbant landbruk. Strategien tar for seg tre innsatsområder: bærekraftig by- og stedsutvikling, økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon og økt bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling. Strategien inneholder tiltak for hvert innsatsområde.
   – Stadig flere oppdager gleden ved å dyrke jorda og høste sin egen mat. Den gleden er like stor enten man bor i byen eller på bygda, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad i forbindelse med lanseringen.

Etterspørselen øker
Det urbane landbruket er mangfoldig, og det dukker stadig opp nye former for deltagelse slik at enda flere kan dyrke.  Andelslandbrukene ble etablert i Norge i 2006. I 2015 begynte etterspørselen å vokse kraftig. I fjor ble det registrert totalt 91 andelslandbruk i Norge. I Oslo er det ti års ventetid for å få en hageparsell.
   Fra 2010 til 2017 ble ventelisten for å en parsellhage firedoblet. De siste årene har markedshager også vokst frem. Det er en ny modell for småskala produksjon for direktesalg til et lokalt marked. I dag finnes det rundt 50 markedshager fordelt over hele landet. Det dyrkes som aldri før i private hager, og i borettslag og sameier har flere begynt å plante spiselige vekster på fellesområdene. Interessen for skolehager har økt. I prosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge, vil  Økologisk Norge tørke støv av skolehagen, og modernisere den inn i vår tid.
   Produksjonsdata i det urbane landbruket kan hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å danne seg et bilde av størrelsen på den eksisterende aktiviteten.
   – Det bidrar dessuten til å synliggjøre potensialet som ligger i en eventuell oppskalering av urbant landbruk, både hva gjelder produksjon og behov for innsatsfaktorer som gjødsel, sier forsker Ola Stedje Hanserud ved NIBIO.

Kilde: NTB Kommunikasjon



« Tilbake

 CMS by Makeweb.no