Meny
18.12.2023

Morgendagens vinduer må tåle mer slagregn

Erfaringene fra en stor undersøkelse kan bidra til vinduer som tåler et tøffere klima. 

Forskningsleder Lars Gullbrekken viser hvordan vindusprøving foregår i testkammeret hos SINTEF og NTNU i Trondheim. Foto: Kathrine Nitter/SINTEF

I Norge er slagregn en stor utfordring for bygningers tetthet. Kombinasjonen vind og regn kan presse regn inn i åpninger og hulrom, og forårsake lekkasjer. Dette kan medføre byggskade ved mikrobiell vekst, korrosjon eller andre typer nedbrytning av materialer.

– Utfordringen forsterkes av klimaendringene, som forventes å forårsake mer nedbør og vind i Norge enn vi har nå. Økt fokus på klimatilpasning av bygninger er nødvendig for å møte utfordringene, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.

SINTEF har testet vinduer i flere tiår

SINTEF har i mange tiår testet vinduer som en del av den norske årlige produktkontrollen i den frivillige godkjenningsordningen NDVK (Norsk dør- og vinduskontroll).

Luftgjennomtrengelighet og vanntetthet er testet i henhold til NS-EN 1026 og NS-EN 1027. Vinduene blir deretter klassifisert som beskrevet i NS-EN 12207 og NS-EN 12208.

Forskere fra SINTEF og NTNU har nå oppsummert erfaringer fra de siste to tiårene med testing, og presenterer resultatene fra 1130 tester av vinduers luftgjennomtrengelighet og regntetthet.

– Inntrenging av nedbør er den viktigste årsaken til byggskader i Norge, og innsetting av vinduer i veggrammen har blitt pekt ut som et svakt punkt i flere studier. Men også selve vindusmonteringen kan være sårbar for defekter og lekkasjer. Det er derfor behov for en kvalitetskontrollordning for produktene, sier Gullbrekken.

Forskerne har gjennomført 1130 tester

Dataene fra 1130 tester av ulike vinduer viser at regntetthet av hjørnesammenføyningen utgjør den største utfordringen for produksjon av regntette vinduer.

Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme.

Slepelister langs åpningskantene til karmer og vindusrammer viser seg å forbedre regntettheten betydelig. Å redusere klaringen mellom karm og ramme ser imidlertid ikke ut til å forbedre regntettheten, forteller Gullbrekken.

Har forbedret seg over tid

Den generelle trenden er at luft- og regntettheten til vinduene har forbedret seg over tid. Enkelte typer vinduer viser jevnt over en høyere ytelse enn andre; dreie-vippevinduer gir best ytelse og topphengte vinduer dårligst.

Det er en klar trend at svært regntette vinduer også har lavere luftgjennomgang. Større og sammensatte vindusfelt mislykkes oftere i testen.

Fikk studenthjelp til å samle dataene

Til å oppsummere flere tiårs arbeid, har forskerne fått hjelp av tidligere masterstudent Therese Gransjøen, som har hatt sommerjobb i prosjektet.

– Therese gjorde et veldig fint arbeid med å analysere og strukturere disse dataene. Vi har fått sammenstilt kunnskap som vi har samlet over lang tid, og lært noe av det, sier professor Tore Kvande ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Nå er det opp til næringen å følge opp.

– Erfaringene fra undersøkelsen kan være retningsgivende for fremtidig utvikling av værbestandige vinduer, sier Gullbrekken.

Forskningen er finansiert av Forskningsrådet, som en del av forskningsprosjektene «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger» og «SFI Klima 2050».

Les mer:

Rain resistance of windows – Lessons learned from two decades of laboratory testing

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no