Kinesisk hjelp til tang- og tarenæringen i Norge

I Kina er produksjon av tang og tare – makroalger på fagspråket – gammelt nytt. Norge er foreløpig i startfasen med tanke på å utnytte disse effektivt.
   Tang og tare kan blant annet brukes i dyre- og fiskefôr, mat, til bioenergiproduksjon, helsekost, legemiddel og i kosmetikk. Algeproduksjon kan bidra til å redusere de negative sidene ved lakseoppdrett. Når tang og tare blir dyrket i nærheten av oppdrettsanlegg, bidrar det til å rense avfallet fra anlegget.
   ‒ Kina er verdas største produsent av tang og tare, og landet satser tungt på forsking og innovasjon. Det er mye vi kan lære av hverandre. Erfaringene fra Kina kan hjelpe Norge å få fart på produksjonen mye raskere, sier Kina-koordinator Jihong Liu Clarke i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
   ‒ I dag er tang- og tareproduksjonen i Norge veldig manuell og krevende, men dette gjelder og Kina. De bruker mye arbeidskraft og ønsker derfor teknologiutvikling velkommen. Kineserene kan lære oss om biologi, avl og dyrkingspotensial, mens de kan lære teknologi fra oss, sier prosjektkoordinator i Nibio, Margarita Novoa-Garrido.
   Det er stor etterspørsel på verdensmarkedet etter alginat og andre algeprodukter.
   ‒ Kina klarer ikke å dekke verdensmarkedet. Vestlige land kan bidra, men da må vi lære mer om dyrking. Produksjonen må være basert på dyrking om den skal være bærekraftig, sier Novoa-Garrido.

Kinesisk dyrkingssystem og sortsutvikling
Både Norge og Kina har spesielle fortrinn for tang- og tareproduksjon, og vi tror det er potensial for et veldig godt forskingssamarbeid mellom de to landene, ifølge professor Feijiu Wang, Hui Liu og Wenjun Wang fra Yellow Sea Fisheries Research Institute (YSFRI) i Kina.
   De påpekar at Kina har lang erfaring med produksjon og utvikling av tang og tare. Norge har rikelig med algeressurser langs kysten og et godt miljø og gode forhold for dyrking og produksjon. Men Norge har ennå ikke lykkes med å utnytte potensialet og kommersialisere dyrkingen.
   De har flere tanker om hvordan de kan hjelpe til med å utvikle makroalgesektoren i Norge. Kina har erfaring med bruk av et flåtesystem der algene vokser i ulike tausystemer ned mot bunnen.

Ønsker å lære av norsk lakseoppdrett
Samtidig har kineserene egeninteresse i å samarbeide med Norge.
   ‒ Norge har et godt utviklet og automatisert akvakultursystem for laks. Kina håper å kunne overføre noe av denne kunnskapen til å videreutvikle vår egen makroalgeindustri, skriver de tre forskerne i en felles uttalelse.
   Novoa-Garrido hadde i høst besøk av kineserne under et seminar i Bodø, der målet var å bli enige om et felles institusjonelt samarbeid.
   ‒ De er imponert over norsk fiskeoppdrett, og de ser at teknologien kan overføres. Det er egentlig det vi allerede gjør. Når vi forsker på tang og tare, bruker vi prinsippene fra oppdrettsnæringen når vi dyrker, høster og behandler alger, sier Novoa-Garrido.
   Kineserne har og kunnskap om krysning, utvikling og avl av makroalger. Nå vil de studere de norske tang- og taresortene, og hvordan de er tilpasset det nordiske klimaet.
   ‒ Vi ønsker å forske på de norske algesortene og genmaterialet for å se om vi kan lære noe som kan brukes til å forbedre sorter vi har i Kina, kommenterer de tre forskerne.

Norsk algemarked i vekst
Den norske markedet for tang og tare er i vekst. Selskapet Seaweed Energy Solutions er blant de som allerede er i gang med å dyrke tare på Frøya utenfor Trondheim.
   – Vi kan se at etterspørselen etter tare har økt de siste to‒tre årene. Da vi startet for fem år siden, var det lite snakk om det. Men nå har det kommet omkring 20 konsesjoner for småskaladyrking langs den norske kysten, sier daglig leder, Jon Funderud i Seaweed Energy Solutions til Sysla.no.
   Novoa-Garrido tror på en viss inntjening fra storskalaproduksjon av makroalger i Norge i løpet av de neste ti årene.
  
Kilde: forskning.no/Nibio