Forskningsløft

Vi har lenge ment at Norge må satse mer på å utvikle landbasert teknologi og kompetanse slik at vi har noe å stå imot med når oljen tar slutt. Hva kan vi så vente oss av den nye regjeringen når det gjelder dette? Vi har sett på programmene til Høyre og Fremskrittspartiet og hørt hva partilederne har sagt i valgkampdebattene. Og vi er optimistiske. Det som er klart, er at Høyre med Erna Solberg i spissen ønsker en offensiv forskningspolitikk. Partiets mål er at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til forskningsmål innen 2030. ”Kunnskap er grunnlaget for verdiskaping og velferd i fremtiden,” står det i programmet, og det er vi helt enig i. ”Norsk forskning må holde høy internasjonal kvalitet,” står det videre, og det er vi også enig i. Høyre understreker at skal forskningen virkelig komme samfunnet til gode, må den gå hånd i hånd med næringslivet. Forskningsresultatene må kunne kommersialiseres. Den må altså ha en nytteverdi for samfunnet, slik at den kan være med å styrke Norges konkurranseevne overfor utlandet. Vi leser i Fremskrittspartiets program at de vil sette kunnskap i sentrum for den norske utdanningen helt fra grunnskaolen. Dessuten at det offentlige må ta større ansvar for forskning. ”Og forskning innenfor områder der Norge har et fortrinn, er spesielt viktig for å hevde oss i den globale konkurransen,” står det. Dette er positive toner. Nå er jo regjeringspartiene avhengig av Venstre/Krf. for å få flertall i Stortinget, men et løft innenfor kunskap og forskning er neppe så kontroversielt at det ikke skulle bli flertall.