Meny
15.03.2022

FN har bestemt seg: Det blir en global plastkonvensjon

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fortsetter som sentral kunnskapsleverandør.

Rammeverket for en internasjonal avtale om plastforurensing ble onsdag vedtatt under FNs miljøforsamling. Møtet ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth-Eide. (Foto: IISD/ENB/Kiara Worth)

På FNs miljøforsamling i Nairobi ble det i starten av mars vedtatt en ambisiøs plan for å utvikle en juridisk bindende global avtale for å stoppe verdens plastforurensning. Vedtaket kom på den tredje dagen av møtet i Nairobi, som ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og med mer enn 150 land representert.
   Planen krever i første omgang opprettelsen av en forhandlingskomité som i neste omgang skal meisle ut detaljer om en avtale. Dette arbeidet skal være klart innen utgangen av 2024.
   – I lys av vårt store kunnskapsengasjement innen plastområdet både nasjonalt, på EU-nivå, globalt og kanskje særlig i Asia, synes vi i NIVA at det er veldig gledelig at vedtaket nå er fattet. Spesielt gledelig er det at støtten fra FNs medlemstater var såpass unison, sier Tor-Petter Johnsen, administrerende direktør i NIVA.
   For å berede grunnen for vedtak, har NIVA støttet pådrivernasjonen Norge og Nordens regjeringer med direkte kunnskapsstøtte i prosessen. Dette har gjort det lettere å synliggjøre hva en slik global konvensjon kan bety for ulike aktører, hvordan den bør settes opp, og hvilke elementer den bør inneholde.
   – Senest i januar publiserte vi en rapport som diskuterte ulike aspekter av bærekraftskriterier for plast som en slik avtale bør forholde seg til. I det arbeidet involverte vi sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlig sektor, og fra hele verden, sier Eirik Steindal, seniorforsker i NIVA.

Mikroplast i en global konvensjon
Norges regjering har vært særdeles drivende for å få på plass en slik avtale, og har også fått med seg de andre nordiske regjeringene i dette. Innenfor rammen av det nordiske samarbeidet har flere forberedende rapporter blitt utarbeidet før vedtaket 2. mars. Nye rapporter er på gang. En ny rapport som NIVA har blitt bedt om å utarbeide, vil særlig se på mikroplast i en global konvensjon.
   – Det finnes de som mener det ikke finnes gode argumenter for at mikro- eller nanoplast bør få noen egne særregler i en global plastkonvensjon, mens andre nettopp forfekter dette synspunktet, sier NIVA-forsker Idun Rognerud, som så vidt har begynt arbeidet med denne rapporten.

Innsamling og resirkulering av plast
En annen dimensjon som kan være lett å glemme i Norge og Europa, er den enorme uformelle og fattige sektor som i store deler i verden bedriver innsamling og resirkulering av plast. Det NIVA-ledede prosjektet Asian Scientific Alliance for Plastic Pollution (ASAP), finansiert av Forskningsrådet, har nå inngått et strategisk samarbeid med FN-organene UN-Habitat og UNIDO for se nærmere på hvordan disse aktørene kan bidra til minsket plastforurensing, samtidig som de selv ikke taper på det. Sammen skal NIVA og UN-Habitat utarbeide en rapport som skal brukes som kunnskapsgrunnlag i konvensjonsforhandlingene.
   – For å designe en bra global konvensjon som er tilpasset ulike økonomiske virkeligheter når det gjelder hvordan plast håndteres, er det viktig å snu på alle stener på forhånd, slik at f.eks. ikke det store plastproletariatet i Asias storbyer rammes på en ulykkelig måte, sier Luca Nizzetto, seniorforsker i NIVA og ASAPs prosjektleder.

Kunnskaps- og kapasitetsbyggende prosjekter i Asia
En viktig brikke i prosessen fram mot vedtaket i starten av mars, har nok også vært Norges store portefølje av kunnskaps- og kapasitetsbyggende prosjekter i Asia. Disse har på en konstruktiv måte mobilisert og styrket kunnskapsmiljøer i store utslippsland, og aktivt fôret lokale myndigheter med relevant og oppdatert kunnskap.
   – Med støtte fra regjeringens hav- og plastprogram og i nært samarbeid med berørte ambassader, har vi og andre norske aktører i snart fem år løftet kompetansen og kapasiteten til å håndtere plastutfordringene i Asia, nærmere bestemt i Kina, India, Myanmar og ASEAN-landene, gjennom store samarbeidsprosjekter, sier Thorjørn Larssen, viseadministrerende direktør i NIVA.
   – Tidligere kunnskapsorienterte kapasitetsbyggingsprosjekter for kvikksølv og persistente organiske miljøgifter har vist seg å være en vellykket tilnærming for å få f.eks. stormakten Kina genuint involvert i arbeidet med å få bort verdens kvikksølvforurensinger, så dette viser at NIVA spiller en svært viktig rolle i det internasjonale miljøarbeidet, avslutter Larssen.

Kilde: NTB Kommunikasjon

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no