Det lønner seg å ha utenlandsk eier
Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne
Bedrifter med utenlandske eiere lønner sine ledere 17 prosent bedre enn hva norskeide virksomheter gjør. Det kommer fram i Norsk Ledelsesbarometer 2018.
Her er det grunn til å rope varsku. Dersom utenlandske aktører i Norge vinner kampen om de dyktigste lederne, kan dette ramme konkurransekraften til den norskeide delen av næringslivet.
I årets utgave av Norsk Ledelsesbarometer kommer det fram at bruttoårslønnen til ledere som jobber i utenlandseide foretak i snitt ligger 115 900 kroner høyere enn årslønnen til ledere i norske bedrifter.
Utenlandseide foretak er jevnt over større enn sine norskeide motstykker, og ledere tjener mer på store arbeidsplasser. Dette forklarer likevel på langt nær hele lønnsgapet.
I fjor tjente ledere i utenlandseide bedrifter i Norge i snitt 809 500 kroner før skatt.
Også på bonussiden er utenlandske arbeidsgivere mer generøse enn de norske. 36 prosent av ledere i bedrifter med utenlandsk hovedeier mottok bonus i 2017, mot 24 prosent av lederne i bedriftene med norsk eier.
I mange bransjer ser vi en brytningstid, med stadig sterkere konkurranse fra både etablerte og nye aktører. Å ha oppdaterte, omstillingsdyktige ledere og mellomledere kan være forskjell mellom vekst og konkurs. Disse er imidlertid en attraktiv vare, og det virker som utenlandske arbeidsgivere jevnt over ser verdien i å tilby de beste betingelsene.
Hittil i år har 4332 virksomheter gått konkurs, ifølge fagportalen Credit News. Det er over åtte prosent flere enn på samme tid i fjor. Blant årets konkurser finner vi aktører som Rafens, Tilbords, Spaceworld Soundgarden og Enklere Liv. I fjor måtte giganten Norske Skog ta den tunge turen til skifteretten.
Forskerne Eivind Falkum og Bitten Nordrik i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) utarbeider den årlige publikasjonen Norsk Ledelsesbarometer på oppdrag fra Lederne. De forteller at norsk arbeidsliv har en lønnsdannelse innrettet på små forskjeller mellom høyeste og laveste lønn. Det har både positive og negative sider.
Falkum forteller at norske ledere har reelt sett lavere lønn enn ledere i andre land. I Norge har vi en sammenpresset lønnsmasse, der det fra arbeidsgivers ståsted er billig med høykompetente arbeidstakere. Samtidig er ufaglært arbeidskraft dyrere her enn i andre land. Derfor flyttes enkel produksjon ut av Norge, mens det er mer attraktivt å etablere avansert produksjon her til lands.
Én ledergruppe tjener enda mer enn de som jobber hos utenlandskeide foretak. Ledere i statsaksjeselskap har en gjennomsnittlig bruttoårslønn på godt over én million kroner. Disse utgjør imidlertid bare drøyt tre prosent av respondentgrunnlaget i årets Norsk Ledelsesbarometer.
Kvinneledere tjener 81 prosent av hva mannlige ledere gjør, en liten bedring fra 2016.
Les hele barometeret på www.lederne.no
