Lettere å ta lappen
I år har så godt som alle de 72 trafikkstasjonene som arrangerer teorieksamen, tatt i bruk et datasystem som kan lese teksten høyt.
De som tar teoriprøven, velger selv om de vil høre oppgavene i tillegg til å lese dem på skjerm.
– De få stasjonene som ikke har fått dette på plass ennå, vil være klare innen sommeren. Vi håper dette vil være til hjelp for mange som sliter med å lese, sier Haslie.
Korttidshukommelse
Mange dyslektikere og andre med lese- og skriveproblemer, stryker til teoriprøven.
– Uten datahjelpemidler klarer de ikke å få fram kunnskapen sin.
Det hjelper ikke å kunne pensum hvis en ikke får vist det under eksamen.
Og da får de heller ikke førerkortet, sier Torbjørn Nordgård, tidligere professor i språkteknologi ved NTNU.
Han er nå gründer og leder av selskapet Lingit, som utvikler datahjelpemidler til lese- og skrivesvake.
– Mange dyslektikere har også problemer med korttidshukommelsen. Det betyr at de trenger å få lest opp spørsmål og svar flere ganger for å velge riktig alternativ.
For disse vil det være til stor hjelp med lydstøtte, sier Nordgård.
Andre kan slite med å forstå ord og begreper.
– Da trenger de alternative forklaringer til eksamensteksten. Mange med dysleksi bruker dataprogrammer som forklarer vanskelige ord.
Uten slike hjelpemidler er det vanskelig for dem å håndtere en eksamen som setter store krav til språket, sier Nordgård.
Tilrettelagte prøver
Men lydstøtte til å høre spørsmålene er ikke nok for alle. De kan søke om å svare muntlig, en såkalt tilrettelagt teoriprøve.
– Hvert år gjennomføres nær 15 000 tilrettelagte teoriprøver. Dyslektikere kan ta prøven muntlig ved hjelp av en sensor som bistår med lesing og fortolkning.
– Men også folk med innvandrerbakgrunn og dårlige norskkunnskaper kan søke om tolkehjelp og ta førerprøven muntlig, sier Lars-Inge Haslie i Vegdirektoratet.
Søknad om tilrettelagte prøver må sendes til de lokale trafikkstasjonene.
