Meny
21.03.2010

Ålhytta – en del av den norske kulturarven

Systemet Ålhytta har sitt utspring i en arkitektkonkurranse utlyst av Ål kommune, der Ålhytta ”Stev om stav og stolpe” av arkitektfirmaet Lund og Slaatto ble nummer 2.

Modulbasert

Utviklingsprosessen for modulbygging av Ålhytta startet i 1967–68, og til nå er det satt opp mellom 2500 og 3000 Ålhytter rundt om i landet.

Primærområdene er Hallingdal, Valdres, Telemark og Gudbrandsdalen.

Selskapet har for øvrig forhandlere i Hordaland (Strøno Bygg) og Nordland (Multibygg Nordland) samt lisensproduksjon i Jølster (Jølster Bygg) og Agder (Sirdal Bygg).
  
Det som særpreger Ålhytta, er at det er lagt stor vekt på arealutnyttelse, og at hytta er modulbasert.

Ålhytta er derfor ikke en hytte med et visst antall modeller, men en hytte basert på moduler, der disse blir satt sammen til ulike hytter tilpasset tomt, utsikt og kundens ønsker.

Størrelsen på hyttene gjør det enkelt å plassere dem naturlig i terrenget. Med åpne løsninger og langstrakte vindusfelt virker de likevel ikke små.


Profesjonell innredningshjelp

Ål Hyttebygg, som produserer Ålhytta, har engasjert konsulent Tahani Aiesh fra firmaet Steen & Aiesh for å hjelpe til med farger på interiør, og hjelp til stoffer, gulv, fliser osv.

Det er også etablert et samarbeid med lyskonsulent Jan Atle Allum fra Louis Poulsen for lyssetting av hytta.
 

Glava Extrem 33

Det har vært en del utfordringer i å tilpasse Ålhytta til de nye energikravene i plan- og bygningsloven.

Løsningen ble den nye isolasjonstypen Glava Extrem 33.

Dette er et produkt med bedre isolasjonsevne enn isolasjon av samme tykkelse.

Derved var det mulig å gå noe ned på isolasjonstykkelsen i tak og vegger, men likevel oppfylle energikravene.

I disse dager settes det opp en ny visningshytte på Hellerudsletta Hytteutstilling som skal være ferdig til hyttelivsmessen i slutten av april.


Utmerkelser
Ålhytta er trolig den ferdighytta i Norge som har fått mest anerkjennelse gjennom tidene.

Vi kan vel nærmest si at den er en del av vår arkitektoniske kulturlarv. Her er noen eksempler: I en kåring utført av VG i forbindelse med årstusenskiftet, ble Ålhytta kåret til et av århundrets 30 mest kjente byggverk, og Morgenbladet kåret i 2007 Ålhytta til Norges 8. viktigste byggverk.

Hytta har fått svært positiv omtale i Statens Byggeskikkutvalg og er utstilt på Norsk Arkitekturmuseum.

I 1972 ble Ålhytta tildelt Merket for God Design av Norsk Designråd, og den er beskrevet i bind 7 i Norges Kunsthistorie.

Den internasjonale organisasjonen for vern av kulturminner, International Council of Monuments and Sites (ICOMOS) har laget en liste på 25 norske byggverk fra det 20. århundre som de foreslår at UNESCO skal frede.

Her finner vi Ålhytta i selskap med Aker Brygge, Sametinget, Gardermoen Flystasjon, Strynefjellsveien, Tromsdalen kirke og bro og OL-anlegget på Lillehammer.
  
Eirik Bøe i ICOMOS sier at de ønsker å frede Ålhytta for ettertiden fordi den er en arkitektonisk perle, samtidig som den er allemannseie.

Ålhytta er en særlig god representant for arkitektur i det 20. århundre.

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no