Frostsikkert vann og avløp i fjell- og kystområder
Rørene tåler frost og kan legges i grunne grøfter eller naturlig i terrenget.
Fordelene med dette er at terrenget kan utnyttes på best mulig måte, og man unngår graving og sprengning i områder med mye fjell og sårbar natur.
I mange tilfeller legger man rørene naturlig i terrenget og benytter stedlige masser, torv eller andre masser for å dekke over rørene.
I områder der det ligger til rette for naturlig fall for avløpet, benyttes det ofte Isoterm vannledninger og isolerte avløpsledninger for selvfall på avløpet.
I områder der det ikke er naturlig fall eller terreng som gjør det vanskelig å grave/sprenge grøfter, benyttes det ofte kvernpumper på avløpet og Isoterm trykkavløpsledninger.
Det gjør at dimensjonene blir mindre på avløpet.
Rørene leveres på kveil og kan legges naturlig i terrenget, i fjellsprekker eller der det er mest naturlig å komme frem.
Kostnadene i disse tilfellene blir ofte lavere, rørleggingen blir enklere, og man sparer både miljø og terreng for ødeleggelser som det vil ta flere år å reparere.
Varmekabel
Erfaringstall fra flere kommuner viser at riktig bruk av varmekabel kan være kostnadseffektivt.
Det vil si at varmekablene bare brukes til opptining (stikkledninger), mens fellesledninger styres med termostat slik at effekten styres etter behov.
I disse tilfellene benyttes Ohmsk varmekabel (motstandskabel) både på fellesledninger og stikkledninger.
Disse Ohmske varmekablene har vært benyttet i slike rørsystemer i over 40 år, har lang levetid og fungerer bra.
Varmekabelkursene kan være opp til 1000 m pr. strømtilførsel ved 400 V og 600 m ved 230 V.
Andre varmekabler trenger ofte større effekter ved oppstart, noe som betyr at man kanskje må dimensjonere opp tilførselskabelen (amperstørrelsen).
Man kan vanskelig forutse eller beregne strømforbruket fordi effekten vil variere og levetiden vil også variere mye – alt etter bruk.
Som eksempel vil selvbegrensende (selvregulerende) varmekabler alltid avgi varme så lenge de står på.
