Annonse
13.10.2007
Tettere bygg gir tette luftveier
Olje- og energiminister Åslaug Haga vil ha tettere bygg for å spare energi. Men forskere mener at de nye miljøkravene kan gi flere astmatikere og allergikere.
Skal Norge klare å møte sine klimaforpliktelser, må det kuttes over en lav sko. Energibruken i bygg kan reduseres ved at de konstrueres med minst mulig varmetap.
Men ifølge forskere har dette også en negativ side. Tette boliger kan resultere i et klamt, fuktig og tett inneklima.
Mest inneluft
I gjennomsnitt tilbringer vi 90 prosent av levetiden vår innendørs. Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet illustrerer det på denne måten: En voksen mann puster inn rundt 15 kilo luft i døgnet. Rundt 13,5 kilo er inneluft.
Dette gjenspeiles ikke i prioriteringene til verken medisinere, byggherrer eller politikere, mener NTNU-forskere.
Mindre luft, mer sykdom
Professor Sten Olaf Hanssen jobber ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.
Han har sammen med europeiske kolleger klart å påvise en klar sammenheng mellom inneklima og sykefravær.
Den nylig publiserte rapporten fra REHVA (Federation of European Heating, Ventilation and Air-conditioning Associations) viser at sykefravær på en arbeidsplass øker i takt med struping av ventilasjonen.
Helsefarlig miljøpolitikk
– Det er ikke småsummer bedriftene kan spare i form av færre sykedager ved å forbedre ventilasjonen, sier Hanssen.
Akkurat hvor mye er avhengig av hvor god ventilasjonen er i utgangspunktet.
Rapporten hevder at en dobling av lufttilførselen utenfra i noen tilfeller kan redusere sykefraværet med ti prosent og øke produktiviteten med halvannen prosent.
Gode nyheter for inneklimaet, med andre ord. Hanssen ser imidlertid mørke skyer i horisonten:
Som kommunalminister la Åslaug Haga tidligere i år fram en teknisk forskrift for nye bygg som skjerper energikravene med 25 prosent.
Professor Hanssen og overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet jobber med henholdsvis VVS-teknikk og miljømedisin.
De er redde for at den nye forskriften vil føre til enda tykkere vegger og tettere bygg enn i dag – uten tilstrekkelig ventilering.
Det betyr økt risiko for fuktproblemer, som igjen gir dårlig inneklima og nedsatt helse, advarer Bakke.
Vi bør for all del ikke begynne i feil ende. Ser vi bare på energisparing, sparer vi oss til fant, sier Hanssen.
VVS-ingeniøren mener såkalt behovsstyrt ventilasjon (Demand Controlled Ventilation) er veien å gå – også av hensyn til energisparing og klimakutt.
Kilde: www.forskning.no
Men ifølge forskere har dette også en negativ side. Tette boliger kan resultere i et klamt, fuktig og tett inneklima.
Mest inneluft
I gjennomsnitt tilbringer vi 90 prosent av levetiden vår innendørs. Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet illustrerer det på denne måten: En voksen mann puster inn rundt 15 kilo luft i døgnet. Rundt 13,5 kilo er inneluft.
Dette gjenspeiles ikke i prioriteringene til verken medisinere, byggherrer eller politikere, mener NTNU-forskere.
Mindre luft, mer sykdom
Professor Sten Olaf Hanssen jobber ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.
Han har sammen med europeiske kolleger klart å påvise en klar sammenheng mellom inneklima og sykefravær.
Den nylig publiserte rapporten fra REHVA (Federation of European Heating, Ventilation and Air-conditioning Associations) viser at sykefravær på en arbeidsplass øker i takt med struping av ventilasjonen.
Helsefarlig miljøpolitikk
– Det er ikke småsummer bedriftene kan spare i form av færre sykedager ved å forbedre ventilasjonen, sier Hanssen.
Akkurat hvor mye er avhengig av hvor god ventilasjonen er i utgangspunktet.
Rapporten hevder at en dobling av lufttilførselen utenfra i noen tilfeller kan redusere sykefraværet med ti prosent og øke produktiviteten med halvannen prosent.
Gode nyheter for inneklimaet, med andre ord. Hanssen ser imidlertid mørke skyer i horisonten:
Som kommunalminister la Åslaug Haga tidligere i år fram en teknisk forskrift for nye bygg som skjerper energikravene med 25 prosent.
Professor Hanssen og overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet jobber med henholdsvis VVS-teknikk og miljømedisin.
De er redde for at den nye forskriften vil føre til enda tykkere vegger og tettere bygg enn i dag – uten tilstrekkelig ventilering.
Det betyr økt risiko for fuktproblemer, som igjen gir dårlig inneklima og nedsatt helse, advarer Bakke.
Vi bør for all del ikke begynne i feil ende. Ser vi bare på energisparing, sparer vi oss til fant, sier Hanssen.
VVS-ingeniøren mener såkalt behovsstyrt ventilasjon (Demand Controlled Ventilation) er veien å gå – også av hensyn til energisparing og klimakutt.
Kilde: www.forskning.no
Annonse
Annonse
