HyNor og andre satsinger

Regjeringen har nylig satt av 30,2 millioner kroner til HyNor-prosjektet – et nasjonalt utvikingsprosjekt for å fremme utnyttingen av hydrogen i norsk transportsektor. En del av midlene skal brukes på distribusjonsløsninger med tankingsanlegg og fyllestasjoner på strekningen Oslo–Stavanger, den såkalte ”Hydrogenveien”.

En annen del skal finansiere utviklingen av en hybridbil som kan nytte både elektrisitet og hydrogen. Dette samsvarer godt med internasjonal satsing på hydrogen som energibærer.

EU har for eksempel vedtatt at hydrogen skal utgjøre 5 prosent av energibruken i veisektoren innen 2020, og Japan har som mål å produsere 50 000 brenselcellebiler innen 2010 og fem millioner innen 2020. Også i USA er hydrogensatsingen svært omfattende.

Og et lite land som Island åpnet den første hydrogen-fyllestasjonen allerede for to år siden – for øvrig verdens første. Fordelene med hydrogen som energibærer når den brukes i brenselceller, er at den ikke gir noe skadelig utslipp, bare ren vanndamp. Og gassen finnes i store mengder i naturen, og kan utvinnes både fra fossilt brensel og fra fornybare energikilder.

Problemet har til nå vært størrelsen og prisen på brenselcellemotorene, lagringen av drivstoffet i bilen, produksjonen og distribusjonen av hydrogenet. Kanskje kan HyNor-prosjektet gi verdifull erfaring og nye løsninger.

For samferdselsministeren har sagt at Norge skal være en pådriver i utviklingen og bruken av alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi. Men da må det nok også satses atskillig friskere enn hittil. Vi håper og tror at det vil skje. Ny Teknikk skal holde dere orientert.