
Resirkulerer slamavfall og kutter klimagassutslipp
Uten å bearbeides er slam fra driving av tunneler klassifisert som
avfall. Nå testes ny foredlingsmetode ut på Nye Veiers E39-prosjekt i Lyngdal,
Agder. Målet er at store deler av slammet skal kunne gjenbrukes. Det vil kunne
redusere avfallsmengder og behovet for kjøring til deponi betydelig.

Nye
Veier ble i 2022 tildelt 8,3 millioner kroner i støtte fra
Samferdselsdepartementet (SD) til pilotprosjektet. Midlene som ble tildelt
Nye Veier er del av en nasjonal pott på rundt 60 millioner kroner, som
Stortinget øremerket ulike pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser.
Slamforedlings-prosjektet i Lyngdal startet våren 2022, og avsluttes i første
del av 2024. Da vil drivingen av tunnelløpene være ferdig.
Nye Veiers klimastrategi i praksis
Nye Veier vedtok i 2021 en ny klimastrategi for selskapet. Selskapet har
blant annet satt seg mål å være en tydelig pådriver for nye og innovative
klima- og miljøløsninger i samferdselssektoren, og innarbeider dette i konkurransegrunnlagene.
Nye Veiers Harald J. Solvik er prosjektsjef for anlegget som full aktivitet i
Lyngdal. Prosjektet består samlet av mer enn 12.000 meter med tunnel fordelt
på to lange, doble tunneler. Det var etter inngått kontrakt med arbeidsfellesskapet
Implenia Stangeland, at Nye Veier tok initiativ ovenfor totalentreprenøren om
å presentere forslag til fremtidsrettede småprosjekter for reduksjon av
klimapåvirkningen. Totalentreprenøren kom opp med forslaget tilknyttet
slamhåndteringen.
- Dette er ett av mange positive
bidrag som har oppstått i dialog mellom bestiller og leverandør, og tyder på
at bransjesamarbeid er det som skal til for å finne de konkrete og
gjennomførbare løsningene bærer frukter. Samtidig er vi veldig fornøye med stimuli
som kommer fra politisk hold via departementets initiativ og
tilskuddsordning, sier prosjektsjef Harald J. Solvik.
Maarten Lohne van der Eynden er
fagansvarlig bærekraft i Nye Veier. Han synes prosjektet er interessant.
- Innovasjonsprosjektet i Lyngdal
er helt i tråd med våre klima- og miljøambisjoner. Dersom dette prosjektet
lykkes, kan man oppnå reduserte utslipp, redusere avfallsmengder kraftig og
samtidig fjerne et betydelig antall lastebiltransporter med tunnelslam fra
veiene. Dette har også trafikksikkerhets- og komfortgevinster for andre
trafikanter, sier Maarten Lohne van der Eynden.
Totalentreprenør er godt i gang
med å foredle slam fra Kålås- og Rossåstunnelene.
Foredler slammet til nyttig tørrstoff
Implenia Stangeland prøver ut to ulike teknologier (filterpresse og
vakuumbånd) for foredling av slammet. Det skjer i tre tørrstoffanlegg
utplassert i hele prosjektets lengde. Dagens tunnelslam hentes av sugebiler
og leveres til deponi.
- Ved å senke vanninnholdet i
slammet, kan tørrstoffet benyttes som fyllmasse innenfor prosjektområdet.
Vannet som presses ut, kan da også enklere renses for forurensning. I tillegg
reguleres pH-verdien i tunnelvannet, slik at det ikke er skadelig å slippe ut
i naturen, forklarer anleggsleder for tunnel, Adrian Morsund fra Implenia
Stangeland.
Tørrstoff er det som blir igjen
av faste partikler, etter at vann og olje er fjernet fra tunnelslammet.
- Til nå har vi produsert opp mot
400.000 liter med tørrstoff. Cirka 95 prosent av massene er i en
tilstandsklasse som er mulig å gjenbruke i prosjektet. De resterende 5
prosentene blir levert på godkjent deponi for spesialavfall, sier Morsund.
Håper på fullstendig sirkulær økonomi
Målet på sikt er at renseprosessen gjør at 100 prosent av tunnelslammet kan
foredles til gjenbrukbart tørrstoff, forklarer Adrian Morsund. Det vil være
sirkulær økonomi i praksis (totalt gjenbruk uten avfall).
- Vi ser allerede at effekten er
veldig god, selv om det fortsatt er tidlig i pilotprosjektet. Både byggherrer
og entreprenører i tunnelbransjen generelt vil kunne ha effekt av
resultatene, dersom det viser seg at pressing av slam til tørrstoff gir
gevinster, sier anleggslederen for tunnel.
Vanligvis må tunnelslam fraktes
til godkjente mottak, ofte over store avstander. Dette gir i tillegg ikke ubetydelig
CO2-utslipp fra transporten.
- Med en reduksjon av
vanninnholdet minsker transportbehovet, og dermed også CO2-utslippene,
tilføyer prosjektleder for E39 Lyngdal øst-Lyngdal vest, Adler Enoksen, fra
Implenia Stangeland.