
Nytt studietilbud innen nukleære fag ved NMBU
En ny studiespesialisering innen radioaktivitet skal være med på å sikre Norges kompetansebehov i fremtiden.

NMBUs campus i vintersol. Foto: NMBU/Tommy Normann
I
Statsbudsjettet ble det bevilget penger til 20 nye studieplasser innen
nukleære fag til NMBU. Derfor opprettes nå studieretningen «Radioaktivitet i miljøet» innen NMBUs bachelorprogram i miljøvitenskap fra og med høsten 2023. Du kan lese mer om bachelorprogrammet i miljøvitenskap her. – NMBU har gjennom mange år
bygget opp et sterkt og internasjonalt fagmiljø innen radiokjemi og
miljøkjemi og kan tilby forskningsbasert undervisning på dette området,
forteller prorektor for utdanning, Elise Norberg. NMBU har blant annet siden 2013
drevet et senter for fremragende forskning innen radioaktivitet, mennesker og
miljø (CERAD SFF). – Det er helt naturlig at vi bidrar inn i det store nasjonale kompetanseløftet, kommenterer hun.
– Vi ser frem til å ta imot engasjerte studenter med interesse for dette
viktige temaet. Sterk miljøprofil Studieprogrammet miljøvitenskap omhandler
kunnskap om natur og samspillet mellom biologi, geofag, kjemi og
radioaktivitet i miljøet. – Kandidatene med den nye
spesialiseringen skal ha en helhetlig forståelse av hvordan radionuklider kan
overføres i økosystemet og påvirke organismer og mennesker, forteller
professor Deborah Oughton. – I tillegg skal de kunne vurdere risiko knyttet til ulike nukleære kilder, sier hun.
NMBUs kandidater vil ha en utpreget miljøprofil. Dette vil skille dem fra
kandidatene fra for eksempel UiO, som også fikk 20 nye plasser. Tett samarbeid med eksterne partnere Studentene skal få se fagene i
praksis. Det vil være aktuelt med både feltarbeid og eksperimenter ved
internasjonale storskala-fasiliteter, som synkrotroner, akseleratorer,
massespektrometerinstrumenter, og liknende. – Studentene vil i løpet av
studiene skal komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere og
forskningsprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt, sier professor
Oughton. UiO og NMBU har ett ønske om å
komplementere hverandre på tilbudet innen nukleære fag til fordel for
studentene. Planen er også å tilrettelegge for at NMBUs studenter kan følge
nukleære emner på UiO, og omvendt. Stort kompetansebehov Norge har ett stort behov for nukleær kompetanse i årene fremover, og innenfor flere områder enn folk flest er klar over.
– Det er ikke uvanlig at vi her på NMBU blir oppringt av arbeidsgivere som
trenger folk med kompetanse på radioaktivitet, forteller professor Ole
Christian Lind. Norge har bergarter som
inneholder naturlig forekommende radionuklider. Når det bygges vei og
jernbane behøves det kandidater som kan gjøre risikovurderinger og planlegge
arbeidet. – Radioaktivitet er også et viktig verktøy innen forskning, industri og sykehus, forklarer han.
Forskere og ingeniører bruker radioaktivitet som varmekilde i satellitter,
til medisinsk bildebehandling, målrettet kreftbehandling, og radiometrisk
datering for å nevne noen eksempler. Nylig har også kjernekraft gjenoppstått som en mulig løsning på klima- og energikrisen.
– Her har NMBU svært mye å bidra med, både på hvordan radioaktivitet påvirker
miljøet, men også relatert til konsekvenser av arealinngrep,
energisystemanalyser, og fornybar energi, sier Lind. – Sist, men ikke minst, vil de
nye studieplassene ved NMBU bidra til å sikre Norges kompetansebehov knyttet
til atomsikkerhet og strålevern, spesielt nedlegging av atomanlegg og
avfallshåndtering samt nasjonal beredskap mot store atomhendelser og
ikke-spredning. |