Meny
22.03.2023

Er soppuniverset i The Last of Us realistisk?

TV-serien The Last of Us har fått en hel verden til å interessere seg for mykologi. Men hvor sannsynlig er det at en zombie-sopp kan overta menneskehjernen?

Dabao Sun Lü har noen eksemplarer av insekt som er infisert av Cordyceps i skuffen på kontoret. Foto: Gina Aakre.

En verdenskatastrofe. En sopp av typen Cordyceps har smittet mennesker og sprer seg med lynets hastighet. Ofrene som smittes får store fruktlegemer stikkende ut av hodet, og soppen tar kontroll over hjernen. Dette er settingen i HBO-serien The Last of Us som har blitt en seersuksess både i Norge og i verden for øvrig.

Ifølge serieskaperen er det hele basert på en sopp fra virkeligheten som heter Ophiocordyceps. Den angriper maur og zombifiserer den. Soppen får mauren til å klatre opp på blader der den legger seg ned for å dø. Soppen vokser ut av hodet, og de smittsomme soppsporene spruter ut.

Men kan denne svært spesielle soppen også infisere mennesker?

– Det er lite sannsynlig. Parasittiske sopper er veldig vertsspesifikke. Så vidt jeg kjenner til har ikke denne sopptypen, som på norsk kalles Snylteklubbe, klart å infisere pattedyr, sier Dabao Sun Lü til Titan.uio.no.

Lü er stipendiat ved Institutt for biovitenskap UiO og har fordypet seg i genetikk og evolusjonsbiologi hos sopp. Han har latt seg fascinere av hvordan The Last of Us bruker eksempler fra virkelighetens sopprike i sitt skremmende drama.

Kan mennesker smittes av zombie-sopp?

En ting som gjør mennesker motstandsdyktige mot Cordyceps er den høye kroppstemperaturen vår.

– Vi har jevn og høy kroppstemperatur. Det er noe som disse soppene generelt ikke liker, forklarer Lü.

Han vil likevel ikke avskrive alle teoretiske muligheter for at Snylteklubber skal finne nye vertsorganismer i fremtiden.

– Disse soppene har hoppet frem og tilbake mellom både insekter, planter og andre sopper. Mest sannsynlig var de opprinnelig på planter, så de viser at de er tilpasningsdyktige, sier Lü til Titan.uio.no.

Et nettverk av sopp

Som mange andre har Lü latt seg underholde av det postapokalyptiske dramaet som er basert på et TV-spill.

– Jeg synes det er morsomt hvordan serieskaperne har plukket ulike egenskaper fra flere grupper i soppriket.

I serien knyttes ofrene som er infisert sammen i et stort nettverk av sopp. Selv om dette ikke stemmer for Snylteklubber i virkeligheten, finnes det flere sopptyper som nettopp operer på denne måten. Honningsoppen kalles verdens største organisme. Den angriper levende trær og lager et stort nettverk av soppceller under jorden og langsmed trær.

– En del av soppene med nettverk inngår i et mer samarbeidspreget samliv med trærne i det som kalles for mycorrhiza, som betyr sopprot, forklarer Lü.

Han har studert sopper som lever på død ved i doktorgradsavhandlingen sin.

– Jeg har sett på Fiolkjuken, og barrierer mellom arter og dannelse av arter. Fiolkjuken er en liten kjuke som lever på døde trær. Jeg har blant annet gjort forsøk ved å pare ulike soppgrupper på lab og sett på hvordan hybridene som oppstår klarer seg.

FiolkjukeFiolkjuken er en realtivt liten kjuke som lever på døde trær. Foto: Gina Aakre

En hybrid er et individ som er satt sammen av to ulike arter. Nyere forskning viser at en del hybridisering er ganske vanlig.

– Ved å sekvensere DNA i soppene, mener jeg også at jeg har funnet spor av at to grupper av Fiolkjuker som vanligvis ikke lar seg pare har krysset hverandre en gang i fortiden.

Lü påpeker at mange sopparter finner kreative måter å spre sporene sine på.

Det er noe opportunistisk over sopp, som er både fascinerende og spennende.

– Soppene som herjer i The last of us stammer fra det jeg har hørt en biologi-professor referere til som soppenes freakshow. Det at de kontrollerer hjernen til mauren for å få den til å spre soppen videre er veldig spesielt.

Det finnes likevel parasitter i andre soppgrupper som gjør lignende ting, forklarer Lü

– Sikadeparasitten, Massaspora, for eksempel øker hyppigheten av parring i ofrene blant annet gjennom et amfetaminlignende stoff. Det finnes også en flueparasitt, Entomophtora, som får fluene til å fly så høyt som mulig før de dør. Der spres også sporene mest effektivt. I tillegg bruker denne sopp-parasitten kjemikalier slik at fluene sprer et tiltrekkende luktstoff. På den måten lures hannfluene til å pare seg med de døde hunnfluene slik at de også blir infiserte.

Sopper som trussel

Selv om Cordyceps ikke utgjør en umiddelbar trussel for mennesker, sier Lü at sopp lett kan ta knekken på store monokulturer av avlinger. Det kan potensielt skape problemer for fremtidens matforsyning.

– Soppsykdommer som slår ut hele avlinger har blitt et reelt problem.

I Nord-Amerika tok en sopp fra Asia knekken på kastanjetrærne. De asiatiske kastanjetrærne har tilpasset seg soppen, men da trærne i Nord-Amerika ble utsatt for den døde de. De norske asketrærne har også et lignende problem med en sopp som kom fra Asia. I dette tilfellet er også de asiatiske trærne tilpasset soppen, mens våre asketrær tåler den dårlig. Amfibiene sliter også om dagen på grunn av en soppsykdom som har spredd seg. Klimaendringene kan ha gjort at amfibiene takler denne soppen dårligere.

Lü påpeker også at potensielle sopp-pandemier kan skape alvorlige problemer for mennesker dersom det blir en realitet. Over en milliard år skiller mennesker og sopp evolusjonsmessig, det er likevel mange likheter i oppbyggingen av cellene. Sopp og dyr er relativt nært beslektet når en ser på hele livets tre.

– Derfor kan det bli en utfordring for vitenskapen å lage medisiner som bare dreper soppen, og ikke skader menneskene. Vi ser også at soppsykdommer er et stadig økende problem for mennesker med et svekket immunforsvar, sier Lü.

Så kanskje Zombie-sopper ikke er det første vi skal bekymre oss for?

– Serien er nok ikke helt realistisk nei, men det er gøy at så mange har fått øynene opp for sopp. Sammenlignet med dyr og planter er soppriket fremdeles ukjent territorium.

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no