Passivhus truer ikke folkehelsa

Myndighetene har ambisjoner om å innføre passivhusnivå som forskriftsnivå i 2015og «nesten nullenergihus»i 2020. Det har vært reist spørsmål om dette kan ha uønskede helsemessige konsekvenser, det vil si at hensynet til energieffektivitet er for mye vektlagt i forhold til helse.
  SINTEF Byggforsk har nå undersøkt nærmere hvilke eventuelle risikomomenter ved helse og inneklima i lavenergiboliger som bør følges opp og undersøkes nærmere.

– Ikke mange nye utfordringer
Forskningsrapporten inneholder resultater fra forprosjektet «Helse og inneklima i passivhus». Hensikten har vært å legge grunnlag for mer systematisk undersøkelse av inneklima og helse i norske passivhus og referanseboliger bygd i henhold til teknisk forskrift (TEK). Det har også vært et mål å sammenligne med studier i andre land og identifisere de viktigste faktorene for at boliger kan gi tilfredsstillende inneklima for alle.
  – Den viktigste konklusjonen vår er at en overgang til passivhus ikke innebærer så mange nye utfordringer for inneklimaet når vi sammenligner med boliger bygd etter dagens byggeforskrift. Mange vil nok bli overrasket over at den endringen vi er mest bekymret for, er at vinduer trekkes inn i veggen for å unngå kuldebroer, noe som gjør det vanskeligere å få til en fuktsikker utførelse, sier seniorforsker Sverre Holøs ved SINTEF Byggforsk.

Godt inneklima kommer ikke av seg selv
Forskeren punkterer også myten om at passivhus innebærer en fundamentalt annerledes måte å bygge på enn tidligere.
  – Balansert ventilasjon og godt isolerte vegger som enkelte trekker frem som noe nytt og skummelt, har faktisk vært vanlig i mange år. Men selv om endringene ikke er så store, er det viktig å få frem at det er mange klimautfordringer både i nye og ikke minst gamle hus. Både byggenæring, myndigheter og brukere har utfordringer det er viktig å ta tak i for folkehelsas skyld, understreker Holøs. 

Kilde SINTEF Byggforsk