Frykter urban flom

Skader etter ekstremvær er ofte svært kostbare å utbedre. Med utsikter til et røffere klima vil omfanget, hyppigheten og variasjonen i skader øke.
   For å kartlegge hvordan klimatilpasning av bygninger og infrastruktur blir ivaretatt, har forskere fra SINTEF Byggforsk sett nærmere på arbeidet i tre kommuner (Oslo, Fredrikstad og Trondheim) og i tillegg undersøkt fem bygninger i disse kommunene.

Utbyggerne gjør kommunens jobb
Kartleggingen viste at endringer i lovverket alene ikke har vært nok til å endre praksisen i kommunene, der ansvaret for klimatilpasning ligger. Allerede i 2010 ble alle kommuner i Norge pålagt å utføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som planleggingsgrunnlag for byggesaker. ROS-analysene skal kartlegge kommunens totale risikofaktorer, deriblant økte klimapåkjenninger, men fremdeles henger mange kommuner etter med dette arbeidet.
   – Når kommunene ikke har utarbeidet ROS-analyser, må utbyggerne selv innhente informasjon om klimarisiko og sårbarhet. Dette gir varierende og tilfeldig kvalitet, og sårbarheten øker.
   Det forteller arkitekt og seniorforsker i SINTEF Byggforsk, Cecilie Flyen. Hun understreker at selv om kommunene ikke selv har utført ROS-analysen, vil de likevel kunne bli ansvarliggjort hvis det oppstår skader som følge av klimapåkjenninger.

Tette flater gir trøbbel
En av de største klimatruslene mot bygninger og infrastruktur er urban flom. Flere tette flater i byene gjør at flom oppstår raskere ved ekstremnedbør. Problemene vil bli større hvis kapasiteten i overvannssytemener ikke økes, samtidig som vannmengdene som ledes til overflatevannet, reduseres.
   – Ved å legge opp til flere utette flater, for eksempel grus eller gress, kan man forsinke flommen. Andre tiltak som kan settes i verk, er lokal fordrøying og frakobling av taknedløp på overflatesystemet. Disse tiltakene vil redusere skadeomfanget både på overvannsnett og tilliggende infrastruktur samt på bygningsmassen som utsettes for flom, forteller Flyen.

Byggeskader synliggjør manglende klimatilpasning
En analyse av fem boligbygninger i Oslo, Fredrikstad og Trondheim synliggjør gapet mellom bygningenes tilstand og nødvendig robusthetsnivå for å takle dagens og fremtidens klima. Alle bygningene er utsatt for fuktskader etter overvannspress mot grunnen. For å gjøre bygningene rustet for mer ekstremnedbør er det avgjørende blant annet å drenere grunnen rundt og å lede vannet vekk fra bygningen.

Klimakompetansen blir ikke brukt
– Hovedproblemet vi har observert i kommunene som er med i analysen, er manglende samarbeid mellom vann- og avløpsektoren, plansektoren og byggesektoren. Kompetansen om klimatilpasning finnes, men ikke på riktig sted, sider Flyen.
   Fredrikstad kommune har lenge vært en drivkraft for klimatilpasning, men mangler formalisert samhandling mellom etatene. Vann- og avløpsenhetenes kompetanse på skadefrekvenser og årsaksforhold er avgjørende for å forebygge skader på bygninger og infrastruktur, og denne kompetansen kunne med hell ha vært bedre innarbeidet i planer og veiledere, kommer det frem i undersøkelsene.
   Oslo kommune har innarbeidet en rekke føringer for klimatilpasning i planverket, men føringene er spredt utover et stort antall planer. Dermed er det vanskelig å finne frem til og følge retningslinjene. Ansatte i Oslo kommune ser selv behov for både kompetanseheving og bedre samarbeid mellom de ulike etatene.
   I Trondheim har et tverrsektorielt samarbeid for å integrere klimahensyn i planleggingen gitt gode resultater. Blant annet er nye prinsipper for overvannshåndtering nedfelt i kommunens areal- og sektorplaner. Det tiltakene som også er økonomisk lønnsomme, har lettest for å vinne gehør.
   Felles for de tre kommunene er at deltakelse i nettverket Framtiden byer har hatt en positiv virkning på arbeidet med klimatilpasning. 13 byer deltar i nettverket, som driver med kompetanse- og erfaringsutveksling. Videreføring og spredning av resultater fra Framtidens byer og tilsvarende prosjekter vil være nyttig også for kommuner som ikke har deltatt.