Meny
04.07.2014

El-biler har liten effekt på luftkvaliteten

I fjor kjøpte vi dobbelt så mange elbiler som året før. Men det har liten effekt på luften. Tungtransport, busser og varebiler har skylden for 70 prosent av helseskadelige utslipp i storbyene, fastslår Norsk institutt for luftforskning, NILU.

Forurensningen i Oslo og flere andre norske byer overstiger grenseverdiene som anbefales ut fra helsemessige grunner.
  Særlig øker utslipp av den helseskadelige gassen nitrogendioksid. En av årsakene er økningen av dieselkjøretøy i veitrafikken.
  Selv om stadig flere av oss bytter ut diesel- eller bensinbilen med elbil eller hybrid, vil det ta for mange år før utskiftingen av privatbilparken er stor nok til at det påvirker luftkvaliteten. 
  – Miljøtiltakene må settes inn der miljøgevinsten er størst. Våre estimater for transportutslipp viser at vi også må rette tiltak inn mot varebiler, tungtransport og busser, i tillegg til personbiler, sier Leonor Tarrasón. Hun er forskningsdirektør ved NILU, Norsk institutt for luftforskning på Kjeller.
  Grunnen er at personbiltrafikken bare har skylden for 30 prosent av de totale NO2-uslippene i Oslo. 

Personbiler synder minst
Frem til nå har de fleste tiltakene fokusert på personbiler. Personbiler med diesel eller bensin står for over 70 prosent av all trafikken i Oslo. 
  Likevel viser beregninger at persontrafikken bare står for en drøy firedel av utslippene av nitrogendioksid i Oslo. Årsaken er at lette kjøretøy forurenser mindre.
  Resten er det tungtrafikk og varetransport som står for. Disse har skylden for hele 70 prosent av disse nitrogendioksid-utslippene.
  – Dermed er det et stort potensial for merkbar reduksjon av utslippene hvis tiltakene nå også rettes mot varebiler, tungtransport og busser, ifølge Tarrasón ved NILU. 

Derfor synder tungtrafikken mer
Tungtransport, varetransport og busser utgjør mindre enn 30 prosent av antall kjørte kilometer, og kjøretøyene er færre i antall.
  – Grunnen til at de forurenser mer, er at lastebiler er større og tyngre, og at de hovedsakelig går på diesel, forklarer dr. Leonor Tarrasón.
  Dermed er det tiltak rettet mot denne gruppen som vil gi den største gevinsten, ifølge NLU.  

Utskifting av privatbiler ikke nok
Overskridelsen av nitrogenoksid i Oslo kan vedvare fram til 2025, viser utredninger foretatt av Transportøkonomisk Institutt og Norsk institutt for luftforskning. 
  Hovedårsaken er at det vil ta lang tid å skifte ut bilparken i Oslo. Derfor er det lite sannsynlig at reduksjonen vil la seg gjøre i hovedstadsområdet. 

Dobling av el-biler i fjor
De siste årene har vi hatt en eksplosiv økning i el-bilsalget til privatpersoner. Ved utgangen av 2013 var det registrert nesten 18 000 el-personbiler i Norge, mot bare like over 8000 året før.
  Dette er vel og bra, og NILU understreker at de ønsker denne utviklingen fortsetter. Men det er altså ikke nok. 
  For elbiler utgjør ennå bare 0,7 prosent av den totale personbilparken i Norge. Til sammenligning er 44 prosent dieseldrevne. 
  – Det er i overkant av en halv million personbiler totalt i Oslo og Akershus, sier Tarrasón.og bare 7100 av disse er el-biler.
 
Samtidig er det enda lenger mellom varebiler som går på elektrisitet. Det ble registrert 511 el-varebiler i 2013, mot bare 159 året før, viser tall fra SSB.  

Mer miljøvennlig tungtransport
En stor nok reduksjon er mulig å få til, men det vil kreve at man setter inn tiltak som er direkte rettet mot de viktigste utslippskildene.
  – Bruk av incentiver og miljødifferensierte avgifter for nytte- og tungtransport kan gi merkbare resultater. Transportbransjen i Norge vil være tjent med å bli mer miljøvennlig, det vil kunne være et konkurransefortrinn, sier Leonor Tarrasón. 

Omkjøringsveier
Fra 1. januar innførte EU nye og strengere utslippskrav for tunge kjøretøy. Standarden skal stimulere til raskere overgang til renere kjøretøy.
  I tillegg krever EU at Norge må innføre incentiver som kan støtte opp om innfasing av renere tungtransport. Gjennomgangstrafikk kan dempes ved bruk av miljødifferensierte avgifter og bygging av omkjøringsveier. 

Kilde: forskning.no

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no