Elvarme er Norges mest miljøvennlige boligvarme

Innehaver Lars Ruud i Varmecomfort AS og nyutnevnt styremedlem i Elvarme Norge deler disse oppfatningene. – Det påligger oss en viktig oppgave å fremme fordelene med elvarme overfor politiske myndigheter.

Hans selskap har spesialisert seg på lavtbyggende varme- og styringssystemer. – I hus som følger nye byggeforskrifter, er slike løsninger rimeligere og responderer raskere på temperaturendringer enn f.eks. vannbårne systemer. Med dag- og nattsenking er det også enkelt å regulere varmen. Levetiden for elvarme er vesentlig lengre, noe som gjør livsløpskostnadene lavere enn andre varmemedier, påpeker Ruud.

Stort energitap
I byggemeldingen som ble overlevert Stortinget i fjor, oppfordres det til å øke byggingen av passiv- og 0-energihus. – Nye byggekrav går i retning av mindre oppvarmingsbehov og større krav til enkle, gode og billige løsninger, f.eks. lavtbyggende varme. Slike løsninger er lett å installere og drifte, sier Strandskog. 

– I nye bygg, som følger TEK10 standarden, er investerings- og vedlikeholdskostnadene med elvarme lavere enn med vannbårne systemer.

Rimeligst
– Elvarme er rimeligst sammenliknet med andre varmesystemer, som krever parallell infrastruktur. Elektrisk oppvarming er også enkel å installere og vedlikeholde. Den er miljøvennlig fordi strømmen hentes fra fornybar vannkraft, sier Jan Harsem i Elvarme Norge. Han påpeker at også i resten av Europa blir elektrisk kraft i økende grad produsert fra fornybare energkilder.

Kostbart å installere
Investeringskostnadene i et vannbårent system er 150 000 – 300 000 kroner dyrere enn elektriske oppvarmingssystem. TEK10 beregner levetiden på et bygg til 50 år. I løpet av denne perioden må det utføres jevnlig vedlikehold på vannbårne anlegg med varmepumpebytte. Slike utgifter vil hver gang beløpe seg til 80 000 kroner. – For elvarme/lavtbyggende varme er det ingen service- og vedlikeholdskostnader i løpet av husets levetid. Dette er faktorer som må tas med i vurderingen når man skal velge oppvarmingsmedium, mener Ruud.

Energiforbruk
En enebolig på 160 kvm har et kalkulert årlig energiforbruk på mellom 7000 – 8000 kWh. Med dagens elpriser utgjør det ca. 8000 kroner.  – Investeringen i vannbårne systemer medfører årlige renteutgifter som er like store som elforbruket. Vannbårne systemer er dessuten trege å regulere, medfører høy varmemagasinering og skaper dårlig inneklima, mener Ruud.

Raskere responstid
Lavtbyggende varme har rask responstid. – Det tar 20–30 minutter å oppnå komfortvarme. Når boligen ikke er i bruk på dag- og nattetid, senkes varmen og økes raskt til ønsket nivå når familien er hjemme. Dette øker komforten og gir et godt inneklima. Dagens bygningstekniske forskrifter stiller strenge krav til tetthet, noe som har redusert oppvarmingsbehovet. I miljøriktige bygg, som passivhus og 0-energibygg har elvarme klare konkurransefordeler, sier Ruud. – Når det er sagt, står forbrukerne fritt i valg av varmemedium. Regelverket er ikke et hinder for dette.

Betydelig konkurransekraft
Flere politikere begynner å se fordelene med elvarme. De siste 20 årene har elvarme i økende grad blitt stemoderlig behandlet. – Det skyldes den ulykksalige debatten om elektrisitetens renhet. Det påligger oss et ansvar å fremheve elvarmens funksjonelle, praktiske og kostnadsmessige fordel. Både kraftprodusenter og installatører må bli bedre til å synliggjøre elektrisitet som vår viktigste måte å transportere og forbruke energi fra fornybare energikilder. Lykkes vi med dette, vil elvarme få større gjennomslagskraft, mener Strandskog.

Grunnleggende uenighet
– Enkelte krefter ønsker å regulere elvarme ut av markedet, sier Harsem. Han mener dette er å snu problemstillingen på hodet. – På myndighetsnivå håndteres energiloven og energiplanlegging av Olje- og Energidepartementet, mens bygningspolitikken håndteres av Kommunaldepartementet. Det er en grunnleggende uenighet internt i regjeringen og i forvaltningen om hvordan elektrisitet skal forstås. I fjor ble klima- og byggemeldingen behandlet av Stortinget. Her slås det fast at elvarme i norske bygg er grunnen til at norske bygg er klimavennlige. Da blir det feil når den kommende revisjonen av byggeforskriftene legger til grunn at elvarme har en større klimabelastning enn bruk av fossile brensler, understreker han.

Lobbyvirksomhet
I tillegg til Elvarme Norge, skal Norsk Teknologi, NELFO og Elektroforeningen (EFO) nå drive aktiv lobbyvirksomhet mot myndigheter og politikere. Therese Fevang fra EFO vil sammen med Strandskog og NELFO fremme elektrisitet som samfunnets viktigste fornybare energikilde. – Vi er avhengig av å få politisk gjennomslagskraft for våre standpunkter, avslutter Strandskog.