Flere reddes av titanhjerte

– Med en hjertepumpe av titan redder vi livet til mange hjertepasienter mens de venter på donorhjerte, sier Arnt E. Fiane, seksjonsoverlege for hjerte- og lungekirurgi ved Oslo universitetssykehus. 

Hjertepumpen lages av titan fordi metallet ikke avvises av kroppen. Blodet kan i tillegg strømme gjennom pumpen uten å ta skade.

– Antall hjertesviktpasienter i Norge øker, samtidig som behandlingstilbudet med transplantasjon begrenses av organmangel. Til tross for flere donorer de siste årene blir donororganene eldre i takt med befolkningen, og noen organer er dermed så slitt at de må forkastes, sier Fiane.

Stortinget har derfor nylig bedt regjeringen sørge for at norske pasienter kan få hjertepumpe som varig behandling og ikke bare i påvente av transplantasjon. 

– I mange europeiske land og USA praktiseres denne ordningen med gode resultater, og nå bør Norge følge etter så vi kan hjelpe flere hjertesyke. En rekke hjertepasienter som i dag ikke engang kvalifiserer for å komme i donorkø, kan få et betydelig bedre liv med titanhjerte, sier seksjonsoverlegen.

Trenger reservedeler
Nordmenn lever stadig lenger, og sykdom, skader og slitasje gjør at stadig flere av oss vil stifte bekjentskap med titan i løpet av livet.

– Titanmetall brukes mye til implantater og proteser, blant annet for å erstatte ledd og tenner. Titan er lett og ruster ikke. Samtidig har titan en overflate som gjør det ideelt for å danne bindinger med vevet i kroppen, sier professor Truls Norby ved Universitetet i Oslo.

Årlig byttes det ut rundt 7000 hofter og 3500 andre typer ledd med proteser, ifølge Nasjonalt Register for Leddproteser.

Titan brukes også i skruer og plater ved benbrudd, ved hjerneoperasjoner og i pacemakere.

Mangel på titan
Det er stor internasjonal konkurranse om titan. De to siste årene har både etterspørsel og pris på titanråstoff økt kraftig, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Titan har flere gode egenskaper som gjør det ettertraktet i romfartsteknologi, flykonstruksjoner og grønn energiproduksjon. Titanpigmenter brukes i mat, kosmetikk, maling og andre produkter fordi det verken er giftig eller allergifremkallende.

– Derfor er det av stor interesse at en av verdens største forekomster av titanråstoffet Rutil befinner seg i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Rutilet er svært rent, og drift på forekomsten kan ugjøre så mye som 20 prosent av verdensproduksjonen av mineralet, sier Tom Heldal, avdelingsdirektør for mineralressurser i NGU.

Det norske gruveselskapet Nordic Mining ønsker å utvinne mineralet, og søknad er til behandling i Miljøverndepartementet.

– Norge og andre land i Europa er storforbrukere av titan og mineraler generelt, og vi må belage oss på flere gruver og steinbrudd i fremtiden, sier Heldal.

Legeteamet ved Oslo universitetssykehus som jobber med titanhjerter, mener funnet av titanråstoff gjør det mulig for Norge i mye større grad å ta del i utviklingen innenfor medisinsk teknologi.

Kommer gruvedriften i Sogn og Fjordane i gang, kan mange nordmenn kanskje få en bit av norsk fjell i en tann, en hofte – eller et hjerte.

Kilde: Newswire