Næringsbygget som slår A-klassen
Et næringsbygg med et energiforbruk som med god margin vil slå A-kravene i den nye energimerkingsforskriften.
– Svært forenklet kan vi si at det er en kombinasjon av solfangere, varmepumper og fjernvarme i en egen energisentral som vil gjøre dette mulig, forteller daglig leder hos Oras Energi, Hallstein Ødegård.
Oras AS vil for de fleste være kjent som en håndverksbedrift, men har over tid utviklet seg til å bli mer tverrfaglig og kunnskapsrettet og leverer nå et svært fremtidsrettet tjenestespekter, noe som gleder Ødegård sterkt.
Han trives når det kan jobbes så tverrfaglig som det blir gjort på Bellonabygget.
Det hele startet med kontakt mellom den miljøfokuserte utbyggeren Aspelin Ramm og Bellona.
Selv om Bellona bare skal være leietaker, ble disse i felleskap enige om å satse alt på å få et A-bygg på Vulkatomten, som Bellona kunne flytte inn i.
Og slik ser det ut til å bli med god margin. Pr. 20. juni i år lå det beregnede årlige energiforbruket pr. kvadratmeter på ca. 69 kWh, mens A-kravet er 84.
Merkostnaden for å bygge i denne A-klassestandarden er i følge Aspelin Ramm ca. 2500 kroner pr. kvadratmeter.
Men svært mye av dette handler om kostnad til ekstra administrasjonen for valg av løsninger.
Det er brukt mye tid på å finne de optimale løsningene når det gjelder vinduer, ventilasjon og belysning.
Innflytting skal skje i oktober 2010, og bygget er følgelig ennå ikke energimerket.
Energisentral
– Energisentralen er noe av hemmeligheten som gjør den totale, høye energimessige virkningsgraden for varmen mulig, fortsetter Hallstein Ødegård.
I samme bygg som energisentralen er det boret 14 stk. 300 meter dype geobrønner for varmepumper.
I dette bygget skal det for øvrig komme en stor mathall rettet mot forbrukermarkedet.
En annen energiløsning er solfangere. Bellonahuset får i følge Jo Helge Gilje hos leverandøren SGP Varmeteknikk AS 280 kvadratmeter med solfangere.
Disse skal kunne produsere 100 000 kWh pr. år.
–På Bellonahuset er solfangerne en del av fasadeuttrykket. Kombinasjonen av behovet for skjermet dagslys og utnyttelse av solen til energiproduksjon har ført den arkitektoniske løsningen.
For oss som arkitekter har det lenge vært en drøm å få til dette.
Dette er en forsmak på fremtiden, og det er spesielt morsomt og viktig at vi får det til i en urban situasjon, sier Lars Haukeland i LPO arkitekter.
Produksjonsoverskudd
– Solvarmeteknologien er svært spennende. Med denne kan man få ut bort i mot ti ganger så mye energi som man legger inn, sier den daglige lederen i Oras Energi og minner om at varmepumper til sammenligning leverer tre til maks fem ganger tilført energi.
At solfattige vintermåneder i Norge gir denne teknologien visse utfordringer, overrasker ingen, men bruk av varmtvannstanker/akkumulatorer gjør at man uansett over hele året vil få et meget hyggelig energiregnskap.
Det beregnes faktisk å bli et pent produksjonsoverskudd av varmtvann, og dette vil det nærliggende hotellet kjøpe.
Dermed vil det også komme rene penger tilbake på investeringen i denne topp moderne energisentralen.
Ødegård er åpenbart fornøyd med solvarmeløsningen og fremhever de gode produktene til SGP Varmeteknikk.
Oras AS har lenge hatt SGP som foretrukket partner på fornybar energi, faktisk i lengre tid enn Ødegård selv har vært i selskapet.
Høye temperaturer
– Bellonahuset er utstyrt med solfangere over fire plan, vinklet i 60 graders fasadevinkel mot sør.
Systemet er bygd opp med hensikt for å fange solvarmen ved direkte overføring via vann/glykol, forteller Magnus Grove hos Ingeniør Petter Nome AS.
Han forteller videre at fem og fem paneler er koblet i serie, og at oppvarmet vann/glykol føres ned til varmesentralen for veksling mot en SGP akkumulatortank, spesielt utformet for solvarme.
Det kan også bli meget høy temperatur i solfangerne – godt over hundre grader.
Dette krever at det benyttes propylenglykol i systemet for å tåle de høye temperaturene man får om sommeren.
Tiltak må etableres for å hindre koking når utetemperaturene er høye og det er lite forbruk av varme.
Anlegget i Bellonabygget veksles mot en akkumulator og tappevannsveksler som kan brukes både til forvarming av varmtvann, til direkte varming av varmtvann, til varmeanlegget i Bellonabygget og til slutt mot Aspelin Ramm sin egen varmesentral på Vulkantomten.
Vil bidra hele året
Det å avgi energi til varmt tappevann er en hovedforutsetning for bruk av solfangersystemet.
Solfangersystemet vil bidra hele året med akkumulering av energi til dette formålet.
Solvarmeanlegget i Bellonahuset utnytter energien som produseres til gulvvarme,
radiatorkurs og ventilasjonsoppvarming.
En utfordring ved et anlegg med solfangere består i hovedsak i forbruk. For at systemet skal være bruksnyttig, må det være koblet mot en forbruker med kontinuerlig varmebehov i en eller annen form.
Det må da ikke være driftsbegrensninger på sommertid.
Det vil være et optimalt sted å installere solvarme i forbindelse med større bad/svømmeanlegg med helårs drift.
Det er med energiriktig planlegging gode muligheter for å utnytte solvarme.
Et viktig kriterium med hensyn til planlegging av solfangersystemet i forhold til riktig energiforvaltning er en kvalitativ vurdering av varmebehov/oppvarming for å sikre riktig størrelse og utforming av anlegget.
– SGP har bistått med god kompetanse. De har vært løsningsorienterte i forhold til å se vårt anlegg og våre behov og tilpasse leveranse og systemoppbygging i forhold til dette.
I arbeidsmøter har de kommet med innspill som har vært berikende for oss, avslutter Magnus Grove hos Ingeniør Petter Nome AS.
