Norsk gjennomslag for europeisk havforskning
Så langt har ti europeiske kystnasjoner meldt at de vil delta i forskningssamarbeidet om Europas havområder.
Programsamarbeidet, eller fellesprogrammene, er av en slik størrelse at det også vil gi føringer for norsk forskningspolitikk i årene som kommer.
Den nye havsatsingen
Det nye fellesprogrammet Sunne og produktive sjøer og hav (Healthy and Productive Seas and Oceans) er en av ti ulike storsatsinger som skal etableres for å samordne europeisk forskning.
Norge har arbeidet målrettet med å få gjennomslag for det store havinitiativet og har underveis alliert seg med flere andre store kystnasjoner.
Sammen med Spania og Belgia har Norge utgjort en kjernegruppe – og det er disse tre landene som formelt står bak det endelige forslaget som ble vedtatt av EUs forskningsministre på et møte 26. mai.
Fellesprogrammet vil bli bygd på tre søyler – kunnskap om det marine systemet, kunnskap om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser og kunnskap for politiske beslutninger.
Initiativet vil ha en bred faglig profil, og problemstillinger knyttet til klimaendringer vil få en sentral plass.
Nasjonale midler
De nye europeiske programsamarbeidene (Joint Programming Initiatives – JPI) fungerer slik at de landene som ønsker det, inngår forpliktende samarbeid om forskning.
Landene finansierer selv sin andel av deltakelsen i samarbeidet gjennom eksisterende nasjonale forskningsprogrammer.
Nasjonale midler vil dermed brukes i internasjonalt samarbeid. Målet er at en slik arbeidsform skal utløse en betydelig synergieffekt.
Direktør for internasjonalt samarbeid i Forskningsrådet, Simen Ensby, ser klare fordeler ved en slik ordning:
– Felles globale utfordringer kaller på økt koordinert innsats for å gi Europa et bedre kunnskapsgrunnlag for handling.
Dette gjelder de mer vestlige utfordringer som kreft og aldring, men ikke minst også de globale som klimaendringer og energi- og matvaresituasjonen.
– Det nye programsamarbeidet for felles havforskning vil bidra til at Norge kan beholde og utbygge sin sterke posisjon som en fremtredende maritim nasjon.
Det pålegger oss derfor et stort ansvar for å planlegge, bygge opp og ikke minst til å medfinansiere programmet, sier Ensby.
Han legger ikke skjul på at satsingen også vil gi betydelige føringer for norsk forskningspolitikk i årene framover:
– Aldri før har Norge satset på så store virkemidler.
Dette vil utløse finansielle forpliktelser, og en rekke departementer vil bli berørt av denne internasjonale havsatsingen.
Norge har meldt seg som deltaker til alle fellesprogrammene, bortsett fra det som handler om Europas kulturarv.
Det foregår imidlertid en prosess med tanke på at Norge skal delta som observatør i dette programmet.
De ti fellesprogrammene
På forskningsministernes møte onsdag 26. mai ble disse seks programsamarbeidene vedtatt:
• Sammenstilling av kunnskap om klima for Europa
• Sunne og produktive sjøer og hav
• Flere år, bedre liv – potensial og utfordringer ved demografisk endring
• Mikrobiell utfordring – en voksende trussel mot menneskets helse
• Urbant Europa – globale utfordringer, lokale løsninger
• Vannressursforvaltning for en verden i endring
Kilde: Forskningsrådet
