LED deg inn i lysfristelse

LED-belysning er i ferd med å få sitt gjennombrudd på alle fronter.


Fra halvLEDer til helLEDer
LED-belysning, lyskilder basert på lysemitterende dioder (LED), er ingen ny teknologi. Tvert i mot har den vært der i 40 år.

De halvledende lysdiodene har blitt brukt som indikatorlamper i elektroniske apparater og duppeditter i over en generasjon.

Det (relativt) nye er at LED overtar mer og mer som generell lyskilde.

I og med utviklingen av nye lyssterke diodesorter kan de også fungere som belysning i stedet for glødelampen for eksempel, som EU (og dermed også Norge) har besluttet å fase ut i løpet av tre–fire år.

Det har i en årrekke vært kjent at LED-teknologien har kapasitet og potensial som lyskilde, men den har lenge slitt med ulemper som har gjort den lite anvendelig i bred forstand: blå-hvitt lys, liten spredevinkel, dårlig lysstyrke og stor lystilbakegang, varmeproblemer, med mer.

Den nye generasjonen lysdioder har en vesentlig høyere lysintensitet og lys-/fargetemperatur.
De nyeste modellene er også ideelle ved lave temperaturer, rystelser og vibrasjoner. Det skaper store muligheter og åpner for stadig flere bruksområder for LED-belysning.

Utfordringene løst
– "Alle" tidligere problemer er nå i prinsippet løst, sier Håkon Hauan, som representerer det selskapet i verden som har størst fokus og flest ressurser på LED-utviklingen.
Philips Lighting er verdens største innenfor belysningsteknologi og bruker milliardbeløp på forskning og utvikling, fra komponenter til ferdige sluttprodukter.

– Kapasiteten og anvendelsene av LED-teknologien utvikler seg nå eksponentielt, påpeker han.

– Lysfarge er ingen problem lenger, man får nå LED-lys i ulike RGB-farger; dvs. fargemiks med rødt, grønt og blått lys, kaldhvit, med mer.
Varmeproblemet er også løst, det samme med lysspredning og lyskvalitet.

– Varmehåndteringen er imidlertid svært viktig for LED-levetiden, poengterer Hauan og roper et varsko.

– LED avgir konsentrert varme som må ledes vekk. Hvis ikke reduseres lysmengden og levetiden betraktelig.
Det kan derfor være store forskjeller på LEDs levetid i praksis.
Som så ofte ellers er prisen også her en indikator på kapasitet, kvalitet og levetid.
Det er fortsatt stor kvalitetsforskjell på LED, både på fargetemperatur, lysutbytte, med mer, men det kommer seg fort.

Alt for ofte er det bare levetiden som er oppgitt fra laboratorieforsøk, som markedsføres.

Milliarder å spare
Både profesjonelle aktører og private har mye å spare ved å gå over til LED-belysning. Bare på energikonsumet alene vil man spare 80–90 %.

Deretter kan man regne på besparelsen med ekstra lang levetid på 30 000–50 000 timer, noe som for normal bruk vil si 10–15 års vedlikeholdsfri drift.
Det er tigangen og vel så det i forhold til glødelampen,

I følge Lyskultur er det i norske skolebygg alene mulig å redusere energikostnadene med 280 millioner kroner ved å modernisere belysningssystemene.
Det tilsvarer lønnen til 740 lærere. Om samme tiltak gjøres i alle større bygg, snakker man om over 10 500 lærerstillinger eller sykepleierstillinger for den saks skyld.

Lys påvirker helsen
– Norge tar normalt til seg ny teknologi veldig fort.
Vi er ofte et testland for nye ting og duppeditter. Men det er ikke tilfellet når det gjelder belysning, mener Hauan.
Norge ligger her til dels langt etter mange land det er naturlig å sammenligne med.

– Det er et tankekors, fortsetter han. – Norge er et "mørkt" land. Ingen tilbringer så mye tid innendørs som nordmenn.
Og ingen bruker så mye penger på "inneklima" som oss.
Men lys er en salderingspost. Her tenker vi fortsatt helt tradisjonelt, og bare pris.
Vi er ikke bevisst lysets verdi. Vi tenker farger på tepper, møbler, gardiner osv. Men lys er stort sett et ikke-tema.

– Det må vi gjøre noe med, tenker Hauan. – Både kropp og sinn er avhengig av lys. Vinterstid er vi utsultet på det.
Lys skaper trivsel og atmosfære.
Det har en helsevirkning og påvirker oss mer enn vi aner. I landbruk og fiskeoppdrett har de for lengst skjønt dette. Lyset påvirker vekstvilkårene.

Tenk nytt med LED
Problemet ligger nok i at vi ikke har hatt noe som helst press på energisparing i dette landet. Vi er bortskjemt på billig strøm.
Med eskalerende strømpriser har vi nå begynt å tenke litt nytt.

I tillegg har det reelle produkttilbudet i stor grad manglet. I alle fall tilsynelatende. Her mener Hauan at lysbransjen må ta selvkritikk.

Bransjen selv har ikke vært flink til å ta inn produkter og få frem mulighetene som ligger i den nye teknologien. Det er de nå i ferd med å gjøre noe med.

LED er imidlertid mye mer til stede rundt oss enn det vi er klar over. Det popper nå opp alle mulige produkter med LED.
Og det er uante bruksområder. LED i kommersielle anvendelser tar over som retro glødelamper, downlights, ledelys, nødlys, flomlys og komplette lysinstallasjoner… både inne og ute.

Fortsatt er det imidlertid relativt stive priser på high-end LED-belysning. Men det vil endre seg fort når volumet øker, mener Håkon Hauan.

Men hva er pris? Er det det man betaler for selve produktet? Eller er det det man betaler gjennom produktets levetid?
Inkluderer man energiforbruk og reduserte vedlikeholdskostnader, blir selv en kostbar LED-løsning billigere enn tradisjonelle løsninger.

Proffmarkedet går foran
Proffmarkedet representert med nye hoteller, restauranter, velværesentra osv er det som leder an. Der er belysningen en viktig del av opplegget og atmosfæren.

Energisparing er en positiv bieffekt.
Arkitekter, rådgivere og lysdesignere er derfor de som først og fremst tar til seg den nye teknologien.
Ikke minst også til utendørs bruk, forståelig nok: Urbygningen ved universitetet på Ås er for eksempel flombelyst med LED.
Strømforbruk er bare 1800W, med 15 års levetid og null vedlikehold.

– Flere og flere nye byggeprosjekter kommer nå mer med LED-belysning. LED innebærer et "grønt" valg.
Det sparer energi, miljø og penger. Eksemplets makt er stort når det er betydelige penger å spare, og miljøbevisstheten brer om seg.
Endelig er også investering i et levetidsperspektiv i ferd med å få mening, understreker Hauan.

– Tiden er nå kommet for å tenke LED.
Eller i alle fall sparelys, enten det er LED, sparepærer eller halogen.
De har ulike fordeler. Ved å ta i bruk LED tar man et kjempejafs, CO2- og energisparemessig.

– I fremtiden vil belysning bli noe vi bytter etter smak, behag og trender, tror Håkon Hauan. 
– Som vi gjør det med kjøkken og bad i dag, i sykluser på 15–20 år. Plug’n play-systemer vil gjøre det enkelt og rimelig å bytte.