Meny
10.02.2009

Skal bevare kulturskatter for evigheten

På slutten av fjoråret kunne Kulturhistorisk Museum innvie sitt nye museumsmagasin på Økern i Oslo.
Ombygging og innredning av ca. 7700 m2 lokaler – hvorav ca. halvparten er museumsmagasiner – har tatt drøyt to år og kostet nærmere 20 millioner kroner.

Men så har da også museet skapt et høyteknologisk magasin som er klart det mest avanserte i Norden og rangerer blant de beste i hele Europa.

Arbeidet med å flytte museumsgjenstander fra midlertidige oppbevaringsplasser rundt omkring i hele Oslo pågår nå for fullt.

Det er snakk om et sted mellom 50 og 60 000 gjenstander i alle størrelser – fra digre stavkirkedører til ørsmå pyntegjenstander, båtdeler fra vikingtiden, spyd og masker fra Afrika og lakkrustninger og sverd fra Japan.
Uvurderlige kunstskatter som nå skal oppbevares under optimale forhold – for all tid.

Det nye magasinet vil ha en stab på rundt 15 medarbeidere, blant annet konservatorer og magasinforvaltere, som skal arbeide med registrering, preparering og bevaring, fotografering og katalogisering.

Museumsmagasinet er ikke åpent for publikum, men vil løpende låne ut gjenstander for utstilling ved landets museer og har også arbeidsplasser for studenter og forskere som vil få adgang til å studere museumsgjenstander fra magasinet.

Det aller nyeste i museumsteknologi
– Dette museet representerer det siste innenfor magasinteknologi i bransjen, forteller Mette Lindberg og Katinka Dahle Piene.

Lindberg er prosjektleder for Revita-prosjektet ved Kulturhistorisk Museum.
Revita er en omfattende aksjon som har som formål å ivareta de kulturskattene som oppbevares ved landets universitetsmuseer.

Hun har sammen med magasinkoordinator Piene, som også arbeider for Revita, vært ansvarlig for etableringen av det nyåpnede magasinet.

– Magasinet er selvsagt nøye overvåket og har automatisk styring av temperaturer og luftfuktighet.
Vi har også et spesielt avansert anlegg for varme- og kuldebehandling av alle nye gjenstander for å sikre mot angrep fra skadeinsekter, opplyser Lindberg og Piene.

Brannsikring er et sentralt tema for museumsforvalterne, og i disse dager utprøves ny teknologi der oksygeninnholdet i luften senkes til 14 % (normal luft inneholder 21 % oksygen) slik at flamme ikke kan oppstå.
Om du forsøker å tenne en fyrstikk i magasinet, vil den ikke brenne.

Store oppgaver venter
Ragnar Møllegaard i selskapet Constructor Norge har hatt ansvaret for levering av all magasininnredning – hyller og reoler av ulike slag for oppbevaring av gjenstander av alle størrelser og materialer.

Sammen med kollega Kåre Rosø har han fulgt det nye magasinprosjektet fra starten.

– Riksrevisjonen offentliggjorde i 2003 en rapport om tilstanden i de statlige museene, forteller Møllegaard.

– Den slo fast at flere universitetsmuseer – inkludert Kulturhistorisk Museum – hadde dårlige magasinforhold.
Det førte til at det er startet en bred aksjon – Revita-prosjektet – for å redde kulturskattene fra forringelse.

Revita-prosjektene er lokale prosjekter ved fire universitetsmuseer. Verdifulle gjenstander hentes nå inn fra fuktige kjellere og varme loft til spesialkonstruerte magasiner.

Riksrevisjonens oppfølgende undersøkelse fra 2008 slår fast at med de nye magasinene på Økern har Kulturhistorisk Museum ryddet opp i de fleste kritikkverdige forhold som ble påpekt tidligere.

Lagring med evighetsperspektiv
– Vi jobber med et evighetsperspektiv, sier Møllegaard.

– Derfor må arkiv- og lagerinnredningene møte de høyeste krav til utførelse og materialvalg. Alle materialer må være avgassfrie uten skadelige komponenter. Limholdige trematerialer kan selvsagt ikke brukes, og lokalene må holde presis temperatur og luftfuktighet.

I de moderne magasinene er det mange forskjellige løsninger som må leveres for oppbevaring av de forskjellige gjenstandene.

På grunn av høye krav til sikkerhet, klima og brannsikring er byggekostnadene for moderne magasiner meget høy.

For optimal utnyttelse av de kostbare kvadratmeterne har Kulturhistorisk Museum installert Compactus mobile reoler i to etasjer.

Det gir best utnyttelse av areal og romhøyde. Disse reolene har elektronisk styring og beveger seg uten rystelser og støt for å forhindre skade på gjenstandene.

Det benyttes i stor grad skuffer til oppbevaring av mindre gjenstander, og med fem cm høye skuffer mangedobles lagringsflaten.

For tekstiler som bør ligge flatt, er det montert skuffer av aluminium med polyesterduk med dimensjoner opptil 200x300 cm.

Skuffene er så enkle å håndtere at to personer lett kan ta dem ut og bringe dem med seg til laboratoriet for gransking og studier.

Malerisamlinger oppbevares ofte i uttrekkbare nettingrammer som ruller på gulvet og styres i toppen.


Kunnskapsutveksling
Utviklingen av lagerutstyr for magasiner med historisk materiell er en oppgave der lagerleverandører og museumskonservatorer har arbeidet sammen for å finne de beste løsningene.

På Kulturhistorisk Museum er det i hovedsak Katinka Dahle Piene som har samarbeidet med Constructor.

– Vi kan trekke på kompetanse fra utstyrsleverandører over hele verden der utviklingen som regel ligger foran oss i Norge, mener Møllegaard.

– Mens vi har ca. 400 museer i Norge, har Nederland ca. 1000 og Frankrike og Tyskland mer enn 5000 hver, og disse landene er kommet mye lenger enn oss i arbeidet med å ivareta sine historiske verdier.

Nå er også Norge kommet godt i gang, men vi har uendelig mange oppgaver foran oss.

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no