Oppjustering av ledningsnett med små inngrep
– Norske kommunerbør ha et langt sterkere fokus på utbedring av sitt ledningsnett. Det sier avdelingsleder i kommunalteknikk i Porsgrunn kommune, Ole Helgedagsrud.
Nylig har SINTEF gjennomført en omfattende analyse av kommunens ledningsnett, og det ble avdekket en del svakheter i nett- og leveringssikkerheten.
Helgedagsrud trekker fram tre hovedutfordringer i kommunens vannledningssatsing:
– Først og fremst må vi kvitte oss med vannledninger i asbestsement.
Vi må rehabilitere en rekke strekk med duktile støpejernsrør fra 1970-årene, som nå er utsatt for utvendig korrosjon på grunn av langvarig kontakt med marin leire og humus.
Kommunen skal også skifte ut en hovedledning mellom Skjelsvik og Løvsjø.
Dagens ledning med grått støpejern har for liten kapasitet, mener Helgedagsrud, som nå har bestemt 1000 meter med dimensjonsøkning fra 200 til 300 millimeter, der det skal benyttes PE-rør med kappe.
Utblokkingsfirmaet Sandum AS i Vikersund har fått dette oppdraget.
Dårlige betongrør
På avløpsnettet er det først og fremst dårlige betongrør fra 1950-årene som bekymrer avdelingslederen i Porsgrunn kommune.
Helgedagsrud håper i størst mulig grad å rehabilitere og separere eksisterende avløpsnett uten for mye graving.
NoDig-metodene med utblokking, kontrollert boring og fleksible foringer er førstevalget.
Kommunen har gitt sine rådgivende samarbeidspartnere klar beskjed om at NoDig-metodene skal vurderes før man går til det skrittet å foreta full oppgraving.
Det er store besparelser i dette, både økonomisk og rent miljømessig, understreker Helgedagsrud.
Vil unngå unødig graving
– Vi påfører næringslivet og våre innbyggere enorme belastninger dersom vi hele tiden skal foreta gravearbeider.
Faktisk har vi opplevd at forretninger nesten er blitt slått konkurs fordi vi bokstavelig talt har gravd bort forretningsgrunnlaget.
Tradisjonell graving i bygater betyr en kostnad på ca. 16 000 kroner pr. løpemeter, og vi mener vi kan rehabilitere med NoDig-metoder til langt under halve prisen, sier Helgedagsrud.
– Vi skylder befolkningen å benytte de mest miljøvennlige metodene dersom dette er praktisk gjennomførbart, sier Helgedagsrud, som også understreker at for eksempel kontrollert boring ofte er betydelig rimeligere og mer miljøvennlig enn å skyte grøfter.
Av kommunens totale VA-budsjett for ledningsfornyelse i 2008 og 2009 vil nærmere 40 prosent gå til NoDig-prosjekter, og Helgedagsrud håper at denne prosentandelen vil øke ytterligere i årene som kommer.
En treårig rammeavtale blant annet med Sandum AS er et virkemiddel for å øke denne typen rehabliteringsoppdrag.
– Dette er en samarbeidsform som vi er meget godt fornøyd med, sier Helgedagsrud.
Gjennom godt samarbeid og langsiktig planlegging får vi mer for hver krone, og daglig leder Ola Sandum i Sandum AS er også meget godt fornøyd med samarbeidet med Porsgrunn kommune.
Kommunen vil gjerne ha korte anleggsperioder og god framdrift, og det er mulig når vi kommer tett innpå hverandre gjennom en rammeavtale, sier Sandum.
– Vi har få, men dyktige entreprenører innenfor denne bransjen.
Nå håper vi også de store VA-entreprenørene kommer etter med god kompetanse.
NoDigs kompetanse er en forutsetning for å bli engasjert av Porsgrunn kommune, og så langt er det bare Asplan Viak, Tveiten AS, nå oppkjøpt av Sweco, og Hjellnes Consult AS som har sluppet gjennom vårt nåløye.
Livet gikk som normalt i Langgangen
Avdelingsleder i kommunalteknikk i Porsgrunn kommune, Ole Helgedagsrud, er opptatt av at inngrepene i naturen skal være minst mulig selv om kommunen skal satse offensivt på ledningsfornyelse i årene som kommer.
Han trekker fram rehabilitering av en eternitt (asbestsement) vannledning på 1000 meter i det idylliske bygdesamfunnet på Lanner i Langgangen som et eksempel.
I løpet av seks uker ble ledningsstrekket rehabilitert ved utblokking.
Beboerne merket nesten ikke at Sandum AS var i området. Inngrepene i naturen var minimale.
Hester på beite
Helgedagsrud trekker fram et par bilder der hester går og beiter i samme området som arbeidene pågikk.
– Ved tradisjonell graving ville oppstalling av disse hestene kostet oss
70 000–100 000 kroner.
Etterarbeid og tilbakeføring til beite ville kostet oss nesten det dobbelte.
Med utblokking som metode kunne livet gå som normalt både for dyr og mennesker. Ledningen gikk delvis under gamle E-18 i en strekning på 450 meter, og her er det bare noen nye asfaltflekker i veibanen som minner om at vi har gjennomført en stor jobb, sier en stolt Helgedagsrud.
Den 150 millimeters ledningen ble ekspandert til 250 millimeter med PE-rør.
Ledningen ble lagt i 1965, og Sintefs analyser viste at det var på høy tid å skifte den ut.
Etter rehabiliteringen er ledningskapasiteten kraftig utvidet.
Det er også etablert fem nye kummer på strekningen, og nå skal den nye ledningen i eksisterende trasé holde i nye 100 år, mener Helgedagsrud.
Løpemeterprisen for rehabiliteringen kom helt ned i 2500 kroner, og det er en pris Porsgrunn kommune er meget godt fornøyd med i tillegg til det miljømessige aspektet.
Naboloven
– Etter naboloven er kommunen som nabo like forpliktet å påføre innbyggerne minst mulig støy og ulemper som private seg imellom.
Prosjektet i Langgangen er et godt eksempel på at vi oppfyller dette, sier Helgedagsrud.
Befolkningen både i byer og tettsteder finner seg ofte i omfattende og gjentatt graving, enten det er de offentlige eller kabelselskaper som står bak ulempene.
Krav om gravefrie metoder vil komme sterkere når befolkningen forstår at det finnes alternativer til konvensjonell graving i mange tilfeller, sier han.
