Samarbeid fra før MAN ble MAN

Sporveismuseet i Oslo har totalt rundt 100 kjøretøy, sporvogner, busser, T-banevogner og andre kjøretøy. Her finner vi blant annet to MAN-sporvogner fra 1897. De tilhørte en serie på 12 sporvogner bygd til Holmenkollbanens åpning i 1898. Men i 1897 var MAN ennå ikke blitt MAN. Det skjedde først året etter da flere selskap i Augsburg og Nürnberg slo seg sammen til Vereinigte Maschinenfabrik Augsburg und Maschinenbaugesellschaft Nürnberg A.-G, som i 1908 endret navn til Maschinenfabrik Augsburg-Nürnberg AG med forkortelsen M.A.N. MAN-sporvognene ble formelt produsert av Nürnberg-selskapet Maschinenbau Actiengesellschaft, som var en fortsettelse av Klett & Comp. etablert i 1841. De 12 sporvognene hadde en lengde på 6,5 meter og plass til 16 sittende og 12 stående passasjerer. De hadde to elektriske motorer på hver 25 kW. Det var mye den gangen, men sporvognene var konstruert for å trafikkere den bratte Holmenkollbanen med tilhengere. De hadde dessuten høyere standard enn det som var vanlig på slutten av 1800-tallet. Fra starten hadde nemlig Holmenkollbanen status som jernbane. Dette medførte blant annet at vognene hadde lukkede plattformer foran og bak, mens åpne plattformer var vanlig på sporvogner. MAN-sporvognene fikk et langt liv. Begge de to vognene Sporveismuseet har i sin samling, gikk i ordinær trafikk helt til 1928. En av dem fortsatte som arbeidsvogn til 1948 og den andre helt til 1963. Busser fra 1928 MAN-historien innenfor kollektivtrafikken henger sammen i Oslo, i hvert fall når man tar med Büssing, et selskap MAN tok over i 1971. Ekebergbanen hadde ikke bare sporvogner, men også busser. Selskapet kjøpte åtte Büssing i perioden fra 1928 til 1939. I 1936 kjøpte Grefsen Rutebilselskap sin første MAN-buss fra daværende MAN-importør Øyvind Holtan. Selskapet hadde også MAN-busser på begynnelsen av 50-tallet. Det ble for mange år siden en del av det som i dag heter UniBuss. Hopper vi frem til 1965, begynner virkelig store ting å skje. Fra dette året frem til 1969 anskaffet Sporveiene ikke mindre enn 89 komplettbygde busser fra Büssing. For sin tid var dette særdeles moderne og avanserte busser. Blant annet var de Sporveienes første med luftfjæring, foruten at de var bygd for enmannsbetjening. Bussene hadde en liggende Büssing-motor på 155 hk. Det synes kanskje lite i dag, men var en normal motorstørrelse for bybusser på 60-tallet. De siste Büssingene var i trafikk helt frem til 1985, og en av dem står i dag på Sporveismuseet. Bussen brukes jevnlig, for eksempel for å gjenskape den historiske ”Bussringen”. Mellom 1975 og 1988 kjøpte Sporveisbussene ytterligere nesten 90 MAN SL-busser. En av disse restaureres i dag av Sporveismuseet. Tilfeldighetene har ført til at det flere ganger har vært snakk om ”rundt 90” Büssing eller MAN-busser til Oslo-trafikken. Den siste storordren fra UniBuss levert tidligere i år, var på 89 busser. 49 av dem er toakslede 12-metersbusser, mens de øvrige er leddbusser bygd ut i full lengde etter EU-bestemmelsene – 18,75 meter. Dermed er dette de lengste bussene noensinne levert i Norge. Leddbussene har ikke mindre enn fire dører og ekstra god plass til barnevogner og rullestoler. Samtlige av de 89 bussene var noen av de aller første MAN leverte med såkalte EEV-motorer (Enhanced Environmentally-friendly Vehicles), som tilfredsstiller enda strengere krav enn de kommende Euro 5-bestemmelsene. Fra noe senere i høst kan MAN levere sitt komplette kjøretøyprogram med motorer som tilfredsstiller Euro 5 eller de enda strengere EEV-bestemmelsene, selv om Euro 5-kravene ennå ikke er innført. Flere hundre busser Büssings og MANs betydelige leveranser til Oslo gjennom mange år førte til at man i en periode kunne se busser med Büssing, MAN Büssing og bare MAN i grillen samtidig i Oslo-trafikken. Gjennom alle år har Sporveiene og i dag UniBuss kjøpt et betydelig antall MAN. Selskapet er dermed den desidert største MAN-kunden i Norge. Også andre selskap har eller har hatt MAN-busser i trafikk i Oslo-området. I flere perioder har MAN vært markedsleder i dette området, som har hatt flere hundre MAN-busser siden 60-tallet. Både MAN og Sporveiene/UniBuss har en lang historie og tradisjon, delvis felles, når det gjelder kollektivtransport. Dette går på mer enn det rent forretningsmessige, ettersom MAN også støtter arbeidet med restaureringen av vognparken hos Sporveismuseet. Dette er landets desidert største museum for kollektivtransport. Lokalhistorisk forening er en særdeles aktiv forening når det gjelder restaurering av veteranmateriell og står bak Sporveismuseet. Museet har for tiden utstilt tre MAN-produkter, nemlig de to MAN-sporvognene fra 1897 og en 1969-modell Büssing Präfekt. I tillegg disponerer Lokalhistorisk forening også en MAN Büssing 1977-modell, som altså er under restaurering. Sporveismuseet er vel verdt et besøk og har også en meget innholdsrik hjemmeside på adressen. www.sporveismuseet.no. Sporveismuseet arrangerte nylig ”Bussens dag”. Da var det blant annet mulig å være passasjer i museets Büssing fra 1969. Den kjørte for anledningen en rute som ble brukt før krigen. Det er for øvrig verdt å merke seg at ”arven” fra Büssing lever godt videre i dagens bybusser fra MAN. Det gjelder delvis det rent konstruksjonsmessige, men også fordi Büssings merke, den såkalte Braunschweig-løven, fortsatt finnes i produktlogoen hos MAN.