Meny
09.10.2008

Energieffektivt og fleksibelt bygg

Eiendomsselskapet FRAM åpnet i år et moderne kontorbygg på Skøyen i Oslo der energieffektivitet og fleksibilitet gir eiere, driftspersonal og leietakere betydelige kostnadsreduksjoner
Schneider Electric leverte et avansert, men brukervennlig system med høy komfort, driftslønnsomhet og energisparing. Letthåndterlig og besparende – Dette må være første bygg der jeg opplever at kontorfolk ikke ringer meg på grunn av problemer med temperatur, sier Kaj Wauer, som er driftsansvarlig for det tekniske anlegget på FRAMs signalbygg i Karenslyst allé 55–57 i Oslo. – Vi har hatt en varm sommer, men jeg har for første gang i mitt liv ikke fått én eneste klage til tross for at bygget nettopp er blitt åpnet, forteller han fornøyd til Vegard Sundby, fra Schneider Electric. De har levert systemet byggets tekniske funksjoner er styrt av. Bygget er nemlig automatisert. Styresystemet holder temperaturen under kontroll. Nattsenkning samt det å kunne unngå store temperaturvariasjoner reduserer strømutgiftene knyttet til varme og kjøling. Belysning og solavskjerming er også programmert. I enkelte lokaler, for eksempel i garasjen, sørger bevegelsesvakter for at lyset slår seg på automatisk bare når lokalene er i bruk. Etter en viss, innstilt tid slokkes lysene av seg selv. Brukervennlighet i fokus Fra en PC, som er plassert på Wauers lokale kontor i byggets kjeller, eller via Internett fra en hvilken som helst maskin, kan driftssjefen overvåke hele byggets tekniske anlegg. Får han varsel om noe unormalt, kan han sjekke på skjermen hvor problemet ligger og rakst finne en løsning. – Styringssystemet ble satt opp og programmert av installatørfirmaet Lefdal Installasjon, forklarer Wauer. – Etter at man har valgt byggautomatiseringssystem, er det installatøren eller leverandøren som gjør den initiale konfigureringsjobben i et programmeringsverktøy. Driftssjefen benytter deretter en brukervennlig software for å holde kontroll over det tekniske anlegget, tilføyer Sundby. Wauer er fornøyd med styringsmulighetene: – Jeg er alminnelig datainteressert, men langt fra noen ekspert og klarer å styre hele systemet uten problemer, forsikrer han. – Jeg måtte sette seg inn i brukergrensesnittet i begynnelsen, men deretter gikk alt som smurt. Sentralisert styring Byggets brannanlegg, adgangskontroll, solskjerming, varme- og kjøleanlegg, AV-utstyr samt styring av belysning og persienner håndteres fra ett og samme sted takket være et standardisert styringssystem. – Blåser det mer enn 12 sekundmeter, varsler værstasjonen på taket driftssystemet. Da blir persiennene automatisk rullet opp, uansett om det er folk på kontorene eller ikke, forklarer Wauer. – Blir det for mye lys, rulles persiennene ned av systemet, som er programmert slik at solinnstrålingen ikke skal bli ubehagelig for brukeren. På møterommene er det scenariostyring av AV-utstyr og belysning/persienner. – Det beste ved det sentraliserte driftssystemet er for min del at jeg slipper å vandre rundt i bygget for å lete etter problemårsak. Jeg får beskjed fra systemet om noe er galt. Det sparer meg for masse trøbbel. Selvfølgelig er også lokale tilpasninger mulig. Det er mange små styringspaneler plassert på strategiske punkter i hver etasje, legger han til. Moduloppbygging setter mennesket i sentrum Hver etasje består av to fløyer som er delt opp i moduler av 2,4 meter i bredde. Slik kan en velge mellom å skape større arealer for kontorlandskap, møterom og fellesarealer – eller alternativt bygge cellekontorer med den bredden. På hvert kontor styrer systemet riktig belysning, persienner, sensorer, varme-/kjøleanlegg og brannanlegg, slik at brukeren får optimal komfort og arbeidsgiveren/leietakeren reduserte driftskostnader. Moderne teknologi en god investering SD-anlegget, det vil si toppsystemet for drift og kontroll av bygget, visualiseres på PC-skjermen. Med noen tastetrykk kan Wauer justere temperatur, lys, osv. i ethvert kontor eller møterom. Under toppsystemet, som sentraliserer styring og overvåking av alle funksjonene i installasjonen, ligger Schneider Electrics system, som på fagspråk kalles KNX. Dette er basert på det nyeste og beste elektrobransjen kan levere i dag, EIB-standarden. – Uansett leverandør kan delene i styringssystemet kommunisere med hverandre, takket være bruken av den samme teknologien. Det gir eieren stor frihet og er en langsiktig og sikker investering, poengterer Sundby. Energieffektivt Som ansvarlig for utviklingen av energieffektive løsninger i Schneider Electric er han spesielt opptatt av at teknologien skal gi en sikker avkastning i form av konkrete driftsfordeler og kostnadsreduksjoner. – Det viktigste man oppnår med systemet, er at energien bare brukes der og når det er behov. I dagens kontorbygg er gjennomsnittlig belegg på en arbeidsplass rundt 50 % i kjernetiden. Da er det viktig at man kan slå av lyset, senke temperaturen og koble ut ventilasjonen når mennesker ikke er til stede. Når systemet sørger for dette, opprettholdes komforten samtidig som man sparer energi. Ytterligere besparinger kan oppnås ved eventuelle modifiseringer forårsaket av endrede behov hos leietaker eller kanskje nye leietakere, legger Sundby til. – Hvis man tenker smart i installasjonsfasen, kan man i etterkant gjøre endringer på det tekniske anlegget bare ved hjelp av en enkel konfigurering på PC. Dermed slipper man kostbare omkablinger, avslutter Sundby Et smart styringssystem – hva er det? Installasjonssystemet er smart oppbygd og baserer seg på elektroniske komponenter. Hver systemdel er utstyrt med en mikroprosessor. Delene kommuniserer med hverandre via et svakstrømsbasert kommunikasjonsnett. Sensorer, lokale styringspaneler og -brytere, bevegelsesvakter osv. kommuniserer med hverandre via systemet og sender beskjeder til aktuatorer, som utfører oppgavene de har fått. Et slikt system kan ha tusenvis av komponenter/deltakere. Fleksibilitet er lønnsomt Det særegne og intelligente ved FRAM-bygget på Skøyen er måten den tekniske installasjonen er blitt integrert i bygget på. Alle kabler, rør, sensorer, brann- og sprinkelanlegg, radiatorer og elektroniske komponenter i systemet er nemlig skjult i hovedveggene og delvis i et ”skjørt” under taket. Deleveggene av glass og dørene rekker opp til skjørtet og kan lett demonteres og flyttes. Slik kan fellesarealer raskt gjøres om til kontorceller - og viseversa. Bygget er nå en blanding av kontorlandskap, cellekontorer, møterom og mange luftige fellesarealer med mulighet for uformelle møter – som ofte er minst like viktige som de planlagte. Ønsker en ny leietaker å gjøre om lokalene for å få dem skreddersydd til sine behov, blir kostnadene lave. På denne måten blir byggets levetid og markedsverdi mye høyere. Fakta om FRAM-bygget FRAM-bygget er ett av de siste som er blitt reist på Skøyen i Oslo. Nybygget måler cirka 8000 kvadratmeter og er utformet som et slankt glasskip i sju etasjer, med en arkade langs byggets side mot Karenslyst Allé og pent opparbeidet utomhusareal rundt hele bygget. Kontorene ble åpnet i år og store firmaer som Aker Yards, Aker Oilfield Services og snart også Rolls Royce har etablert seg der. I første og andre etasje ligger Sigdal sin kjøkkenutstilling, Restaurant Bocata og Skinthal AS sine kontor- og kurslokaler. I tillegg huser andre etasje en lys og luftig kantine og ytterligere fellesarealer.
« Tilbake

 CMS by Makeweb.no