Meny
13.08.2008

Forbud mot glødepærer – noe for Norge?

Kyoto-avtalen fastslår at glødepæren skal fases ut. Flere land har allerede satt tidspunkt for når utfasingen skal skje; Australia i 2010, Canada i 2012 og USA i 2012 – 2014.
EU har startet med planleggingen av hvordan dette kan gjøres og hvilke konsekvenser dette vil gi. I Norge har Enova, sammen med flere sentrale aktører, startet arbeidet med å utarbeide et godt beslutningsgrunnlag for den politiske behandlingen av en slik utfasing. Det selges rundt 34 millioner glødelamper årlig i Norge, og konsekvensene av en eventuell utskifting vil være mange. Et viktig moment er at det finnes ulike typer pærer som kan brukes til erstatning for glødepæren. Ved å gjøre en kort sammenligning med en vanlig glødelampe på 60 W som utgangspunkt, ser vi at en tilsvarende halogenglødelampe bruker 50 W, en LED lampe 20 W og en sparepære 11 W for å gi den samme lysmengden. I dag er sparepæren det absolutt mest energieffektive alternativet. LED-teknologien kommer sterkt, men er så langt en ikke helt moden teknologi til generelt bruk. Disse erstatningsalternativene har forskjellig strømbruk og lysegenskaper. I dag er sparepæren den absolutt mest utbredte alternativet, halogenglødepæren kommer sterkt, men LED er fremdeles ikke en helt moden teknologi til generelt bruk. Det som kompliserer saken ytterligere, er at lyset fra de forskjellige lampene oppleves forskjellig. Glødelampen anses av de fleste å ha det mest behagelige lyset, spesielt for innendørs belysning i hjemmet. Mange mener dette er hovedårsaken til at sparepærer ikke brukes i flere husholdninger, til tross for at forbrukerne vet sparepærer bidrar til mindre strømutgifter. Enova ser positivt på at sparepæren tilpasses norske forhold ved at den også leveres i en ”varmhvit” utførelse, som til forveksling ligner på lyset fra en glødelampe. Utfordringene i forhold til en eventuell utfasing av glødepærer kan sies å ligge innen tre områder: Energiutfordringen En glødelampe utnytter bare fem prosent av energien den bruker til å produsere lys, resten av energien går bort i form av varme. En god sparepære som gir like mye lys, reduserer likevel energiforbruket med ca. 80 prosent i forhold til tilsvarende glødelamper. I tillegg kommer en økning i bygningenes kjølebehov som følge av glødepærenes varmeproduksjon. I et rent energispareperspektiv er det ingen tvil om at en utfasing av glødepærer vil føre til mindre elektrisitetsbruk. Miljøutfordringen Årsaken til at en utfasing av glødepærer ikke allerede har startet, er at det finnes andre miljøhensyn enn de knyttet til strømsparing. I sparepærene finnes det kvikksølv, riktig nok i veldig små mengder, men likevel vil det kreves en god løsning for behandling av brukte sparepærer for å unngå forurensing. Uttrekk og testing av lyskilder i markedet i likhet med den ordning Danmark og Sverige har, vil også kunne være med å sikre kvaliteten. Alt i dag ser man behovet for en bedre innsamlingsordning for det stadig økende antallet sparepærer. En annen utfordring med sparepærene er at det har vært store forskjeller i kvalitet hos de ulike produsentene, noe som har gitt store forskjeller i kvikksølvinnholdet. Dette problemet er derimot synkende ettersom antallet produsenter som lager dårlige sparepærer har falt dramatisk. Løsningen på miljøfarlige stoffer i sparepærene kan være strengere krav til maksimumsverdier og en god og sikker returordning. Erfaringene med returordningen av miljøfarlige batterier viser at en slik ordning, sammen med god informasjon om miljøfaren, gir en høy returandel. Den eksisterende returordningen for elektrisk og elektronisk avfall fungerer godt og kan også utvides til å gjelde sparepærer. Markedsutfordringen I en eventuell utfasing av glødepæren vil lyskvalitet spille en stor rolle for hva forbrukerne vil akseptere. Strengere krav til kvalitet for import av sparepærer vil kunne være et bidrag til å få en aksept for utfasing av glødepæren. En begynnelse kunne være først å forby glødepærer i statlig og kommunalt bruk, som utebelysning, belysning i kontorer osv. For å vise forskjellene i de ulike alternativene forbrukerne kan velge istedenfor glødepærer kan det også tenkes å opprette en merkeordning som enkelt kan gi mulighet til sammenligning og vise bruksområde for de ulike alternativene. I tråd med EUs regler skal alle lyskilder til forbrukerne merkes med et energimerke som går fra A til H og merket skal være lett synlig og trykket på emballasjen. Sparepærer oppnår beste karakter ved at de er energieffektive. Dermed vil forbrukerne lettere kunne ta de riktige valgene. Salget av sparepærer økte med 23 prosent fra 2006 til 2007. I tillegg øker salget av 230 V halogenlamper og LED. Begge systemene er på mange områder bedre egnet som erstatning for glødepærer enn sparepæren og de også øker i salg. Markedet viser at det er i bevegelse til mer miljøvennlige handlevaner. Det er kanskje den viktigste indikatoren på at en utfasing av glødepæren er et riktig tiltak.
« Tilbake

 CMS by Makeweb.no