Meny
17.08.2007

Nå lærer datamaskinen av egne feil

Informatikere utvikler nå en databrikke som gjennom evolusjon lærer av sine egne feil.
Brikken skal kunne fungere lynraskt uten kontakt med omverdenen, uansett om den plasseres på en annen planet eller på havbunnen.

Det er informatikere ved Universitetet i Oslo som utvikler ny programvare som kan endre seg selv.

Professor Tørresen i forskningsgruppen forklarer at i dagens datamaskiner er databrikkene vanligvis laget én gang for alle, slik at endringene må skje i programvaren og ikke i selve maskinvaren.

Tørresen forklarer videre: – En databrikke er en fysisk konstruksjon som er bygd opp av bitte små byggeklosser, slik som transistorer og logiske porter. Akkurat som man kan planlegge veinettet i en by på utallige måter, finnes det flere billioner måter å lage en brukbar databrikke på.

Det nytter ikke å lete etter den optimale konstruksjonen med prøving og feiling. Forskerne stilte seg derfor spørsmålet om hvordan man raskest mulig kunne finne den gunstigste konstruksjonen.
  
Gjennom evolusjon har naturen kommet frem til robuste systemer som overgår alt det menneskene har klart å lage. Vi har derfor tatt i bruk naturens egen mekanisme for å utvikle så gode systemer som mulig, forteller stipendiat Kyrre Glette.
  
Forskerne har nå laget en databrikke som ved hjelp av evolusjon designer seg selv, slik at den blir perfekt tilpasset de oppgavene den skal løse.

Datagener
Alle byggeklossene i databrikken er representert matematisk som en lang rekke med ”gener”. Ved å skru av og på genene får brikken forskjellige egenskaper.
  
For å kunne gjennomføre evolusjonen har forskerne laget en tenkt grunnpopulasjon i datamaskinen, med et titalls hardwarekonstruksjoner.

Så pares alle hardwarekonstruksjonene med hverandre. Det betyr at datamaskinen tar halvparten av genrekkene fra to ulike brikker og parer dem sammen til en ny konstruksjon.
  
Når egenskapene til den nye konstruksjonen er testet ut, fortsetter paringene inntil systemet har funnet brikken med de beste egenskapene.
  
Det kan ta opptil 20–30 tusen generasjoner før systemet har funnet den optimale løsningen. Likevel tar ikke beregningene mer enn noen få sekunder.
  
Hele poenget med den genetiske beregningsmetoden er at den finner frem til en løsning som tar hensyn til tidligere suksess, forteller forsker Lena Garder.

Kilde: Apollon

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no