Er thorium redningen?

At Norge er en energinasjon, er noe alle vet, men da tenker de fleste på vannkraft, olje og gass. Det som kanskje ikke alle har fått med seg, er at Norge har verdens fjerde største, registrerte forekomster av grunnstoffet thorium.

 

Det er snakk om 180 000 tonn til en verdi av ufattelige 250 000 milliarder USD. 700 kg er nok til å dekke energibehovet i Oslo et helt år. Med andre ord: Det er nok thorium i landet til å dekke Norges energibehov for all fremtid.

 

Så hva venter vi på, vil du kanskje spørre. Politikerne, er svaret. Og vi må nok vente lenge. For kjernekraft er et fyord i Norge. Som det alltid har vært.

 

Det hjelper ikke om thorium er langt sikrere enn vanlig atomkraft og har en halveringstid på noen få hundre år (plutonium som brukes i dagens kjernekraftverk har en halveringstid på 20 000 år). Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen har uttalt at han ikke vil vurdere denne nye energiformen, og han er sikkert ikke alene om å mene det.

 

Fremskrittspartiet synes derimot at thoriumkraftverk virker spennende har tatt til orde for at vi må få en debatt om denne energiformen. De har et poeng. For vi må se realitetene i øynene.

 

Det globale energiforbruket øker med tre prosent i året. Det blir en fordobling på 24 år. Innen neste hundreårsskifte vil verdens energiforbruk være minst seks ganger dagens forbruk, har ekspertene regnet ut. Kanskje øker det enda mer.

 

Da vil det bli nokså utrivelig å bo her på jorda hvis dette forbruket ensidig skal baseres på forurensende, fossilt brensel. Det er bra å tenke solenergi, vindkraft, bølgekraft, bioenergi og hydrogen, men det alene monner ikke i den store sammenheng. Så diskusjonen om kjernekraft kommer før eller siden.

 

Hvorfor ikke ta diskusjonen med det samme?