Stor interesse for biomat i Europa gir lys fremtid for økogårder

Brød, ost, øl, kjøtt og fisk, alt finnes i økologisk dyrket versjon. Prisen er 20–30 prosent høyere enn masseprodusert mat og omsettes gjerne i mindre kvanta.

Dette gjør biomaten godt egnet for norske produsenter, skriver Bergens Tidende.

Biologisk dyrket mat skal være laget uten kunstige tilsetninger av gjødsel, konserveringsmidler eller med produksjonsmåter som hindrer dyrene naturlige levemåte.

Dyresykdommer skal helst forebygges, men medikamenter ved alvorlig sykdom aksepteres.

Alternativopplysningen opplyser av interessen for økologiske produkter er størst i vestlige storbyer og blant velutdannede og velhavende forbrukere. Familier med barn er en viktig gruppe, og skoler, for eksempel i Tyskland, satser på å gi barna økologisk skolemat.

I Norge anbefaler Mattilsynet produsenter av barnemat å bruke økologiske grønnsaker.
   
Norsk lam som går ute og beiter hele året, er god og økologisk mat. Men norsk lam er ikke så kjent i Europa. Der forbindes Norge med elg. Det skal vi gjøre noe med, sier adm. dir. Terje Wester i kjøttprodusenten Fatland til Bergens Tidende.
  
En norsk lakseeksportør, King Mikals Laks i Skifttun, har i flere år eksportert eksklusiv røkelaks til Østerrike, Sveits og Frankrike.

Årsproduksjonen er på 50 tonn. På matmessen Internationale Grüne Woche i januar undersøkte bedriften mulighetene for å starte egen norsk butikk eller finne utsalgskanaler i det store tyske markedet, Europas største for bioprodukter.
  
– Vi kjøper laksen fra en liten fiskeprodusent i Hjelmeland og røker den på en gammel, tradisjonell måte med tørrsalting. Du kan kalle det industrielt håndverk. Det er en økologisk produksjon, sier Mikal O. Viga i King Mikals Laks.
  
King Mikal eksporterer en tredel av sin eksklusive laks til delikatessebutikker og restauranter i Europa, men har hatt problemer i Norge med å få forståelse for at gode og rene varer koster ekstra.

– Problemet er å komme inn i de rette butikkene. Når du først er, og salget kommer, er pris som regel ikke noe problem, sier Viga. Problemet i Norge er produksjon og distribusjon.

Bøndene og næringsmiddelindustrien må bli flinkere til å sette dette i system, for eksempel ved å lage et nettverk av småskalaprodusenter, sier Nils Henrik Geitle, adm. dir. i De historiske hotell og spisesteder.
  
Han ser for seg produkter som reinsdyr, laks, ørret, ost, frukt og bær som områder der norsk landbruk kan ha mye å bidra med.

Kilde: Alternativopplysningen